Papalisme, retning innenfor den romersk-katolske kirke som understreker pavens overhøyhet over kirken på en slik måte at biskopenes autoritet blir fremstilt som avledet av pavens. Dette i motsetning til episkopalisme, som hevder at den øverste kirkelig makt tilhører samtlige biskoper.

Papalisme har vært rådende i den romersk-katolske kirke siden 1. Vatikankonsil (1870), men det 2. Vatikankonsil (1962–65) nyanserer imidlertid papalismen noe. Man understreker at alle biskoper, ikke kun paven, er apostlenes etterfølgere. Samtidig blir kollegialitetsprinsippet gjeldende, nemlig at alle biskoper, også paven, handler og taler i samråd og samvirke med de andre, selv om paven ikke er bundet av de andre biskopenes samtykke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.