papalisme

Papalisme er en retning innenfor den romersk-katolske kirke som understreker pavens overhøyhet over kirken på en slik måte at biskopenes autoritet blir fremstilt som avledet av pavens. Dette i motsetning til episkopalisme, som hevder at den øverste kirkelig makt tilhører samtlige biskoper.

Faktaboks

uttale:
papalˈisme
etymologi:
av latin papa, ‘pave’

Papalisme har vært rådende i den romersk-katolske kirke siden første Vatikankonsil (1870), men andre Vatikankonsil (1962–1965) nyanserte papalismen noe. Konsilet understreket at alle biskoper, ikke kun paven, er apostlenes etterfølgere. Samtidig blir kollegialitetsprinsippet gjeldende, nemlig at alle biskoper, også paven, handler og taler i samråd og samvirke med de andre, selv om paven ikke er bundet av de andre biskopenes samtykke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg