En metapopulasjon er en samling av nærliggende populasjoner, løst sammenknyttet ved sporadisk spredning.
Begrepet ble innført rundt 1970 av biologen Richard Levins. Han så for seg en samling populasjoner som bodde på «øyer» av habitat, for eksempel enger i et landskap dominert av skog. Av og til dør en enkeltpopulasjon ut, gjerne fordi de enkelte populasjonene er svært små. Habitatet blir da stående «tomt» inntil individer sprer seg dit fra en annet populasjon og koloniserer habitatet på nytt. En metapopulasjon vil derfor bestå av populasjoner som bebor noen, men ikke alle habitatøyer i et område. Hvilke habitater metapopoulasjonen «bor» på vil imidlertid variere over tid.
Trolig lever relativt mange arter som metapopulasjoner, spesielt når det gjelder landskaper påvirket av mennesker. Dette påvirker hvordan man forvalter artene, enten det gjelder truede arter (som vi forsøker å bevare) eller skadedyr og parasitter (som vi forsøker å utrydde). For eksempel vil ødeleggelse av et habitat påvirke metapopulasjonen negativt over tid, selv om arten ikke fantes i habitatet da det ble ødelagt.
Metapopulasjonsbegrepet ble et populært verktøy på 1980-tallet, spesielt innen bevaringsbiologi, og teorien har blitt utviklet for å gjelde flere arter, for eksempel predator og byttedyr. Teorien har også relevans for sykdomsutbredelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.