(til attributt), det å tilskrive noe en egenskap. Brukes i psykologien som beskrivelse av hvordan personer årsaksforklarer hendelser. Slike forklaringer (attribusjoner) gjøres typisk til noe personlig («Per fikk A på eksamen fordi han er så glup») eller noe i situasjonen («Per strøk til eksamen fordi oppgavene var så vanskelige»).

Hvordan vi attribuerer kan ha stor betydning for psykologisk fungering, særlig hvis vi etablerer typiske attribusjonsmønstre i bestemte typer situasjoner. Eksempelvis kan en student som gjør det dårlig til en eksamen, tilskrive årsaken til dette til noe i situasjonen («oppgavene var så vanskelige dette semesteret») eller noe ved en selv («å, jeg er så dum»). Hvis studenten legger seg til et attribusjonsmønster der nederlag alltid møtes med attribusjoner til slike stabile, personlige egenskaper, kan dette være uheldig.

Mye av attribusjonsforskningen har konsentrert seg om hvordan vi feiltolker årsaker. For eksempel er det vanlig med en overdreven tendens til å fremheve personfaktorer fremfor situasjonsfaktorer i forklaring av atferd («den fundamentale attribusjonsfeil»).

Attribusjon kan gjennomføres til hendelser som skjer andre ("Karl falt på gaten, han er en klums!") og hendelser som vi selv opplever ("Jeg falt på gaten i dag, det var skikkelig glatt!"). Attribusjoner vi gjør om andre kalles interpersonlige attribusjoner, mens attribusjoner vi gjennomfører om egen atferd kalles selvattribusjoner.

Selvattribusjon, også kalt selvpersepsjon, er mye studert som kilde til holdningsendring og endring i motivasjon, spesielt av den amerikanske sosialpsykologen D. Bem. Han mente f.eks. at vi ofte trekker slutninger om egen motivasjon ut fra observasjon av hva vi gjør og omstendigheten rundt denne atferden. Hvis jeg ofte går tur, vil jeg (og andre som ser meg gjøre dette) lett kunne trekke den slutning at jeg liker å gå tur. Ut fra samme prinsipp vil det at jeg går tur med en lovet belønning for å gå tur, gjøre at jeg kommer i tvil: Går jeg tur fordi jeg liker dette, eller fordi jeg forventer en belønning? I slike tilfeller vil min motivasjon for aktiviteten lett kunne reduseres (overrettferdiggjøring).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.