meroitisk

Meroitisk er et språk og en type skrift som ble brukt av innbyggerne i oldtidsriket Kusj, som ligger i dagens Sudan. Meroë var hovedstad i dette riket fra cirka 400 fvt. til cirka 400 evt.

Språket er ikke fullstendig kartlagt ennå, og derfor er det ikke avgjort om meroitisk tilhører nilo-saharaspråkene eller de afroasiatiske språkene.

Selv om navnet meroitisk stammer fra hovedstaden Meroë og dens kultur, strekker språket seg trolig tilbake til tidligere perioder.

Den første formen av det meroitiske skriftspråket var et alfabet inspirert av egyptiske hieroglyfer. Det meroitiske alfabetet besto av 23 tegn (fire vokaler, femten konsonanter og fire stavelser), og ordene ble skilt fra hverandre ved hjelp av et kolon (noe ganger med tre prikker). Meroitisk ble hovedsakelig skrevet i kolonner, men også i linjer fra høyre mot venstre.

Parallelt med hieroglyfene ble meroitisk også skrevet med kursive karakterer som muligens var dannet av den lokale befolkningen, siden de fleste karakterene ikke korresponderer med noen form av egyptiske hieroglyfer.

Den siste kjente innskriften på meroitisk er datert til det 4. århundret evt. Likevel må språket ha hatt en lengre brukstid siden gammelt nubisk, som ble senest skrevet i det 8. århundret evt., tar i bruk tre karakterer som opphavlig ble brukt i det meroitiske skriftspråket. Det lingvistiske forholdet mellom meroitisk og gammelt nubisk er fremdeles uavklart.