mattevevere

Mattevevere er overveiende små, fra 1–6 millimeter, men de aller fleste er under 3 millimeter lange. Bakkroppen er ofte skinnende svart. Noen arter kan imidlertid ha fine, fargerike, sølvskimrende mønstre på bakkroppen. Bena kan variere fra korte og kraftige til lange og tynne. De bygger oftest tette, matteformede nett som bare er noen få kvadratcentimeter store og for eksempel dekker små fordypninger i bakken. Edderkoppene lurer på undersiden og griper gjennom den lett klebrige matten et bytte og lammer med gift et bytte som faller ned på den. Noen spinner ikke-klebrige tråder i et rotete og glissent mønster over matten, slik at insekter som forviller seg inn vil «styrte». Andre igjen har kun sperretråder, men ingen matte.

Mattevevere finnes nær sagt over alt. De aller fleste lever på bakken, for eksempel i mose, gress, planteavfall eller under steiner og lignende. Noen er spesialiserte til å leve i maurtuer. Flere arter er meget hardføre og er blant de edderkopper som lever høyest til fjells, selv rundt isbreer eller på nunatakker i Arktis. Mange arter spres med vinden ved hjelp av en lang, spunnet flygetråd som er fliset opp i enden. Trådlengden kan reguleres og dermed også flyturens varighet.

En iøynefallende mattevever er familiens største, den meget vanlige Linyphia triangularis. Forkroppen er lys brun, mens bakkroppen er mørkere med to lyse, langsgående sikksakk-bånd. Dens store, flate, duggsamlende matter sees ofte i lyng og på smågraner, særlig om høsten.

• edderkopper