lytisk polysakkarid monooksygenase

Lytisk polysakkarid monooksygenaser (LPMO-er) er en gruppe enzymer som er viktige i nedbrytningen av karbohydrater. Enzymet virker ved å kløyve bindingene i polysakkaridet. LPMO-er er i stand til å bryte ned krystallinske karbohydrater som ikke er løselige i vann, for eksempel kitin fra skalldyr og sopp og cellulose fra trær og planter.

Faktaboks

Også kjent som

LPMO, LPMO-er

LPMO-ene ble oppdaget i 2010 og er en relativt nyoppdaget gruppe enzymer med egenskaper for effektiv nedbrytning av biomasse. De har evnen til å samarbeide med andre enzymer, for en mer effektiv nedbrytning av polysakkarider. LPMOer produseres både av bakterier, sopp og virus. De er avhengige av kofaktoren kobber og krever tilførsel av oksygen eller hydrogenperoksid, samt elektroner for å fungere.

Aktivitet og mekanisme

Variasjonen innen LPMO-familien er stor, og enzymene kan bryte ned en rekke polysakkarider, som cellulose, kitin, stivelse, cellodextrin og hemicellulose-komponentene glukomannan, xylan og xyloglukan. Spesifisiteten til LPMO-er varierer mye. Noenav dem kan kun spalte én type polysakkarid, mens andre kan spalte mange forskjellige.

Som navnet tilsier, er enzymet en monooksygenase. Monooksygenaser virker ved å overføre oksygen til polysakkaridet, samtidig som det dannes vann. Det skjer dermed en redoks-reaksjon, der polysakkaridet blir oksidert. For at katalysen skal skje, krever enzymet tilførsel av elektroner. LPMO mottar elektronene fra en ekstern elektrondonor, som for eksempel vitamin C, og i prosessen blir kobberatomet i det aktive setet redusert. Det er disse elektronene som igjen aktiverer molekylært oksygen eller hydrogenperoksid.

Ordet lytisk i navnet LPMO kommer av enzymets evne til å bryte og oppløse (lysere) polysakkaridkjeder. Andre monooksygenaser har ikke denne evnen. Enzymet bryter polysakkaridkjedene ved å oksidere glykosidbindinger slik at karbonkjeden brytes.

Dannelse av nye ender hos det kløyvde polysakkaridet legger til rette for at andre enzymer, som glykosid hydrolaser, kan binde og fortsette nedbrytningen av polysakkaridet. På denne måten bidrar LPMO-er til en mer effektiv nedbrytning av karbohydrater, da de kan angripe og bryte bindinger som andre enzymer ikke har adgang til.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg