Luftfartsloven er en norsk lov som regulerer den sivile og militære luftfarten. Loven gjelder også for norskregistrert luftfart som oppholder seg utenfor landets territorium. Foruten å stille registreringskrav til luftfartøyets nasjonalitet og tilfredsstillende sikkerhetskrav for fartøyets mannskap, retter loven seg også mot konsesjonspliktige landingsplasser og bakketjenester.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om luftfart
Kortnavn
Luftfartsloven
Forkortelse
luftl
Trådt i kraft
01.04.1994, 01.04.1996
Lovdata-ID
NL/lov/1993-06-11-101

Loven ble opprinnelig vedtatt i 1960 som følge av den kommersielle luftfartens ekspansjon. For å forebygge ulykker var det nødvendig å stille sikkerhetsmessige krav til både fartøy og baser. Endringen av 1993 medførte delvis revisjon av lovens krav til miljø- og luftdyktighet for fartøyene, samtidig som det var skjedd utvikling innenfor lovene om tinglysing, skipsregister og pant. Reglene for tinglysing og pant vedrørende heftelser registrert i realregister for fly ble også inntatt i sin helhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg