Likvake er en gammel skikk der man våket over en død person før begravelsen. Den døde lå innendørs i en åpen kiste. Likvakene ble holdt fordi man trodde de onde maktene var en stor trussel om natten. Opprinnelig tente man lys i rommet der den døde lå. Kanskje var det også en prest til stede som leste fra Bibelen og det ble sunget salmer.
Folk kom sammen og tok for seg av mat og drikke under likvakene. Denne skikken gjorde at vakene etter hver utartet med drikk og dans. I kirkeordinansen for Norge fra 1607 kom det et forbud mot nattlige likvaker, der det ikke foregikk annet enn «gilde, gjestebud, drukkenskap, lek, raseri, liksom hedninger». Tross dette forbudet fortsatte skikken med likvaker. Forbudet ble gjentatt ved en lov av 16. mai 1860. Da var nok skikken i tilbakegang, men noen steder fortsatte man med likvaker til et stykke ut på 1900-tallet.
Mye tyder på at det har vært to former for likvake i Norge. I «vokestova» var de som stod avdøde nærmest samlet med skriftlesning og salmesang. Samtidig kunne «likvoka» innbefatte nabobesøk med drikking og dansing. Maleren Nikolai Astrup har gitt en grotesk skildring av en slik likdans, som han selv hadde opplevd som gutt i Jølster.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.