Fugleleik er en seremoni hos visse fuglearter i paringstiden med blant annet danselignende adferd og aggresjon. En slik leik eller lek er som oftest utført av flere hannfugler, for eksempel på tiurleik og orreleik. Ordet brukes også om stedet hvor fugleleik finner sted. Det kan være et bestemt skogparti, en myr eller slette, eller isen på et vann. Hunnene eller hønene oppsøker leiken på slutten av leikperioden, i en periode som blir kalt høneuka.
Som oftest er atferden bare en forberedelse til selve paringen, som kan finne sted atskilt fra selve fugleleiken. Fugleleik er mest typisk hos polygame arter hvor hannen parer seg med mer enn én hunn (polyandri). Det er som regel den sterkeste hannen, som okkuperer den mest attraktive og sentrale plassen på leiken, som får pare seg med fleste hunner. Som oftest vil hannens rolle i reproduksjonen være over etter paringen, og hunnen ruger ut eggene og passer på ungene alene.
Fugleleik er også kalt spill. Dette fenomenet finner også sted hos to av våre vadefuglarter, brushane og dobbeltbekkasin.
Utenom norsk fauna finner fugleleik sted blant annet hos stortrappe, papegøyearten kakapo, enkelte kolibrier og innen flere arter i spurvefuglfamilien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.