Læringsteori er teori om hva læring er, hva som er betingelsene for læring, hvordan læring foregår og hva som er resultatet av læringsprosesser. Generelt kan en si at læring handler om endring, og endringene kan være både bevisste og ubevisste. Læring kan typisk skje via tenkningen vår, via følelsene våre og i sosial omgang med andre.
læringsteori
Tre overordnede perspektiver
Det er vanlig å regne med tre overordnede tradisjoner i synet på læring: Fra psykologien som vitenskap har vi et behavioristisk og et kognitivt perspektiv på læring, fra samfunnsvitenskapene har vi et sosiokulturelt perspektiv. Mens man i behavioristisk tradisjon har vektlagt at observerbar adferd er det man må bygge et vitenskapelig studium av læring på, vektlegger man i et kognitivt perspektiv at læring hos mennesker er mer enn det som kan observeres utenfra som adferd. Her har man fokus på at læring er konstruksjon som foregår i de kognitive strukturene i hvert enkelt individ, på basis av det den enkelte kan fra før.
I et sosiokulturelt perspektiv vil man hevde at kunnskapskonstruksjoner ikke kan forstås som rent individuelle, de er avhengige av det samfunnet og den kulturen den enkelte inngår i. Studier av sosial samhandling, og særlig språklig samhandling, blir derfor i dette synet vesentlig for å forstå hva læring er. Både det kognitive og det sosiokulturelle perspektivet vil ofte være konstruktivistiske. Dette innebærer at en i begge perspektivene forstår læring som at individet bevisst eller ubevisst lager (konstruerer) sine egne mentale strukturer i samspill med sine omgivelser. Dette gjelder enten vi hovedsakelig snakker om læring gjennom egen handling (Jean Piaget) eller vi hovedsakelig snakker om læring gjennom deltakelse i sosiale og språklige fellesskap (Lev Vygotsky).
Tre beskrivelser
De overordnede perspektivene gir opphav til tre ulike beskrivelser av læring. Fra et behavioristisk perspektiv er læring endring i adferd, fra et kognitivt perspektiv er læring endring i langtidshukommelsen og fra et sosiokulturelt perspektiv er læring resultatet av sosial interaksjon. Alle disse endringene kan selvsagt foregå samtidig, for et enkelt individ. Alle de tre overordnede perspektivene på læring vil slik kunne være aktuelle når vi skal forstå hva læring er, og hvordan det foregår. Det kan derfor være fruktbart å forstå perspektivene som komplementære heller enn som konkurrerende.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.