konger i Sparta

Sparta var uvanlig blant de greske bystatene ved at de beholdt arvekonger som en del av sitt politiske system, og at de hadde to konger som regjerte samtidig.

Sparta hadde to kongefamilier, Agiadene og Eurypontidene. Agiadene skal ha vært litt finere enn Eurypontidene, men kongene fra begge familiene regjerte med samme makt og rettigheter. Erfaring, karisma og lederegenskaper var avgjørende for hvem av kongene som dominerte.

I innenrikspolitikken var kongeslektene langt i fra eneveldige. Deres makt ble mest konkret uttrykt i at de var de øverste militære lederne, generaler på livstid. Men de hadde likevel stor makt i innenrikspolitikken.

For det første hadde de en direkte forbindelse til orakelet i Delfi, og sendte og mottok svar ved hjelp av egne prester. Tolkningen av orakelsvarene var trolig under kongens kontroll, og spartanerne lyttet til Delfi mer enn noen annen bystat vi kjenner.

For det andre satt begge kongene som permanente medlemmer av gerusiet, mens de andre 28 gerontene først kunne velges etter fylte 60 år. Gjennom sin lange erfaring og sin prestisje som hærfører og yppersteprest raget de over de andre i den viktigste institusjonen i Sparta.

For det tredje utpekte kongene, i kraft av å være øverstkommanderende for hæren, de høyeste offiserene. Spartanere som hadde vært polemarker hadde gode sjanser for senere å bli valgt til geronter.

For det fjerde hadde begge kongene de største landeiendommene, og kunne bruke denne økonomiske makten til å kjøpe seg ytterligere innflytelse gjennom vennetjenester og korrupsjon.