kjøttfe

Ku av norsk rødt fe (NRF). NRF er en såkalt kombinasjonsrase der det legges vekt på både kjøtt- og melkeproduksjon i avlsarbeidet.

Ku
Av .

Storferasen aberdeen angus. Dette er en av flere utenlandske kjøttferaser som er blitt vanlige i Norge i senere år.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kjøttfe er storfe som avles spesielt for kjøttproduksjon.

Kjøttfe er basert på ammekuproduksjon, der kalven går med mora gjennom hele beitesesongen og avvennes om høsten. Ammekua produserer ikke mer melk enn det kalven trenger.

Kjøttproduksjonen er både beitebasert (ekstensiv drift) og basert på innefôring, ofte i uisolerte løsdriftsfjøs der dyra kan gå ut og inn hele året. I store kjøttproduksjonsland som USA, Brasil og Australia, holdes ofte kjøttfe utendørs i store innhegninger («feedlots»), og fôres der.

Enkelte kjøttferaser har svært stor voksenvekt (Charolais, Blonde d'Aquitaine) og betegnes intensive raser, andre er mindre (Hereford, Aberdeen Angus) og betegnes ekstensive raser. De ulike rasene passer derfor til ulike produksjonsforhold. Kjøttferasene avles for tilvekst, god muskelsetting og god kjøttkvalitet, gode moregenskaper og utnytting av utmarksbeiter.

Det finnes cirka 100 ulike kjøttferaser i verden. I Norge finnes cirka 15. Av disse er ti med i storfekjøttkontrollen. De viktigste rasene i Norge er Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin og Simmental. Det er cirka 105 tusen ammekyr i Norge (2020), fordelt på omtrent 6 000 besetninger. Av kyrne er omtrent 95 000 registrert i storfekjøttkontrollen. En del av ammekyrne er krysninger med norsk rødt fe (NRF) og krysninger mellom kjøttferasene. Reinavlen omfatter cirka 60 000 ammekyr totalt for de åtte viktigste rasene.

I Norge oppnår Charolais de høyest slaktevekter og Limousin oppnår høyest slakteklasse, Charolais og Simmental størst tilvekst. Aberdeen Angus og Hereford bruker mest i ekstensiv drift, og Aberdeen Angus har størst marmorering i kjøttet. Den mest ekstensive rasen i Norge er skotstk høylandsfe (highland cattle).

Le mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg