Norsk rødt fe, den dominerende storferasen i Norge. NRF er en kombinasjonsrase, der det i avlsarbeidet legges vekt på produktene melk og kjøtt i tillegg til helse, fruktbarhet og bruksegenskaper. Ytre egenskaper som farge, avtegn, behorning osv. legges det ikke vekt på. Kunstig sædoverføring er en viktig del av avlsarbeidet sammen med testing av okser, avkomsgransking og kukontroll. Testingsstasjon for ungokser drives på Øyer i Gudbrandsdalen, mens seminstasjonen (oksestasjonen) er på Store Ree i Stange. Ca. 93 % av alle inseminasjoner i storfeavlen gjøres med NRF-sæd.

Grunnlaget for NRF-rasen ble lagt i 1930-årene. Den er basert på hedemarksfeet og ble i 1960-årene slått sammen med de gamle norske storferasene østlandsk rødkolle, sør- og vestlandsfe, dølefe, telemarksfe, rødt trønderfe, sidet trønderfe og nordlandsfe samt målselvfe. Fra 1960-årene var det bare én rase eller populasjon i Norge. Senere er det startet genbevaringsarbeid for de gamle norske rasene, og enkelte av dem har igjen et eget avlsarbeid. Det har hele tiden vært innblanding av utenlandske raser i NRF, særlig ayrshire fra Finland og svensk röd och vit boskap (SRB). I 1970-årene ble også holstein-frisisk fe fra USA og Canada brukt i rasen. Derfor er ca. 20 % av kyrne svarte eller svarte og hvite, mens resten er røde eller røde og hvite.

Det er økende interesse for norsk rødt fe over store deler av verden. I mange land, bl.a. Irland, Storbritannia og USA (California), er det også interesse for rasen i krysningsavl med verdens ledene melkerase, holstein, på grunn av NRF-kuas høye fruktbarhet og gode helse.

Det er ca. 270 000 kyr av rasen i kukontrollen fra 16 000 buskaper. Melkeproduksjonen er ca. 6500 kg per ku per år. Ca. 400 oksekalver testes årlig og 130 av dem settes inn i kunstig sædoverføring. Det sendes i første omgang ut ca. 2000 sæddoser etter hver ungokse, mens de 10–12 beste avkomsgranskede oksene i hver årgang brukes mer intensivt for å produsere nye sønner. Venteokser kalles oksene i perioden etter at de har vært i bruk som ungokser og før avkomsgranskingen foreligger (ca. 4,5 år).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.