norsk rødt fe – Store norske leksikon

Ku av norsk rødt fe.

Ku

Av Geno.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Norsk rødt fe (NRF) er den dominerende storferasen i Norge. NRF er en kombinasjonsrase, der det i avlsarbeidet legges vekt på produktene melk og kjøtt i tillegg til helse, fruktbarhet og bruksegenskaper. Rasen er i utgangspunktet rød og hvit med horn, men en økende andel av rasen er nå genetisk kollet, i tillegg avhornes de fleste med horn. Det er derfor sjeldent å se ei NRF-ku med horn. Fordi farge og avtegn ikke har vært vektlagt i avlsarbeidet er cirka 20 prosent av dyra i rasen svarte og hvite. Ikke alle dyra, verken røde eller svarte, har avtegn.

Faktaboks

Også kjent som: NRF

Kunstig sædoverføring er en viktig del av avlsarbeidet sammen med testing og seleksjon av okser til semin. Fra okser som blir valgt ut til seminokser blir det tatt ut tusenvis av sæddoser (sæduttak) som blir frosset ned i flytende nitrogen, lagret og sendt ut til bruk i storfebesetningene. Nesten alle insemineringer i melkebesetninger bruker kunstig sædoverføring med frossensæd.

Avlsarbeidet baserer seg på data fra kukontroll, slakterier og helsekortsystem, med mer enn 20 egenskaper i avlsarbeidet totalt. Det er testingsstasjon for ungokser på Øyer i Gudbrandsdalen og seminstasjon (oksestasjonen) på Store Ree i Stange. 92 prosent av kyrne i kukontrollen i Norge var i 2019 NRF-kyr. I tillegg er det 2–3000 mordyr i ammekuproduksjonen, som fører til mange krysninger med kjøttfe. NRF-kua produserer litt over 8000 kilo melk i året, med en fettprosent på 4,35 og en proteinprosent på 3,5. Årlig leveres det over 66000 unge okser til slakt. Størsteparten av storfekjøttet i Norge kommer fra NRF.

Historikk

Norsk rødt fe på utmarksbeite.

Norsk rødt fe

Av Norsk Landbruksmuseum/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Grunnlaget for NRF-rasen ble lagt tidlig på 1900 tallet, og rasen er basert på ayrshirefe og hedmarksfe. NRF ble formelt etablert i 1935. I 1960-årene gikk mange av de gamle norske rasene inn i NRF, så som østlandsk rødkolle, sør- og vestlandsfe, dølefe, rødt trønderfe og målselvfe.

Fra 1960-årene var NRF helt enerådende som melkerase i Norge. Senere er det startet genbevaringsarbeid for de gamle norske rasene, og enkelte av dem har igjen et eget avlsarbeid. Det har hele tiden vært innblanding av utenlandske raser i oppbyggingen av NRF, særlig ayrshire fra Finland og svensk röd och vit boskap (SRB). I 1970-årene ble også den svarte og hvite rasen holstein-frieser fra USA og Canada brukt i rasen. I dag importeres det sæd vesentlig fra søsterrasen Viking Rød, en sammenslåing av de røde rasene i Sverige, Finland og Danmark.

Avlsarbeidet

Det er cirka 168 000 kyr av rasen i kukontrollen, fra cirka 9 000 besetninger. Melkeproduksjonen var i 2019 på litt over 8 000 kilo per år. Ei NRF-ku veier mellom 550 og 650 kg levende vekt, en okse cirka 1 300 kg. Avlsmålet for rasen inneholder over 20 egenskaper, der helse, fruktbarhet og bruksegenskaper er viktigst, sammen med melk og melkesammensetning. I nyere forskningsprosjekt arbeides det for økt ressurseffektivitet, redusert utslipp av metan, samt nye bruksegenskaper som er viktig for dyrevelferd og bruksegenskaper. Cirka 60 prosent av kyrne holdes i løsdrift, og cirka 45 prosent i robotmelkesystemer. NRF-kua utrangeres i gjennomsnitt etter litt under tre laktasjoner.

Årlig fødes det cirka 100 000 oksekalver som er kandidater som seminokser. Av disse velges cirka 6 000 på basis av avlsverdiene til foreldrene. Av disse igjen genotypes cirka 300 og 150 kjøpes inn til teststasjonen på grunnlag av genomisk avlsverdi og egen fenotype. Av disse blir 50–60 seminokser, og noen av disse igjen eliteokser.

Det er økende interesse for norsk rødt fe over store deler av verden og NRF-sæd er eksportert til 40 land. I de fleste land, blant annet Irland, Storbritannia og USA, brukes NRF i krysningsavl med verdens ledende melkerase, holstein, på grunn av NRF-kuas høye fruktbarhet og gode helse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

GENO avl og semin

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Storfe

Odd Vangen

Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet