Kinetisk kunst, bevegelseskunst; ulike former for billedkunst som tar i bruk bevegelse som sitt vesentlige virkemiddel. Det er to hovedformer, den rent visuelle og den mekaniske (ofte kalt mobil). Den første er basert på fornemmelsen av bevegelse i øyet, fremkalt enten ved at visse sterkt aktiviserende former eller farger sammenstilles på en flate, eller ved at to slike systemer av farger eller former settes bak hverandre slik at de ved tilskuerens egen vandring foran bildet krysser hverandre og derved får ham til å fornemme bevegelse. Flere undertyper av slik visuelt betinget kinetisk kunst faller sammen med ulike former for optisk kunst. Foregangsskikkelsen bak slike kunstformer er den ungarskfødte Victor Vasarely.

Den mekaniske type av kinetisk kunst opererer med fysisk bevegelse, fremkalt ved luftstrømmer eller elektrisitet. Det kan være tale om bilder eller relieffer, bygd opp av to formsystemer som er lagt over hverandre eller stilt bak hverandre og beveges innbyrdes ad mekanisk vei. Mer kompliserte former for mekanisk kinetisk kunst er bevegelige skulpturer, ofte med innlagt lys eller med lysvirkninger fra prosjektører. Moderne elektronikk tas også i bruk for å skape nye former med lyset som uttrykksmiddel. En rekke enkeltkunstnere og grupper av kunstnere i mange land har spesialisert seg på kinetisk kunst og driver ren forskning i dens muligheter. Mest kjent er kanskje GRAV (Groupe de Recherche d'Art Visuel, Gruppen for utforskning av visuell kunst) i Paris. En av foregangsmennene her er argentineren Julio Le Parc. Han hadde våren 1969 en stor separatutstilling i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.