Iskrystalleffekten består i at vanndampen i atmosfæren lettere kondenseres på et iskrystall enn på en skydråpe, noe som fører til at iskrystallene i en sky vokser raskere enn vanndråpene

Iskrystalleffekten inntreffer i større eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan føre til nedbør i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer:

Når cumulus-skyer vokser vertikalt avkjøles lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkjølte vanndråper. Vanndampmolekylene i lufta slår seg ned på overflaten til iskrystallene slik at krystallene vokser. Fra overflaten til de underkjølte skydråpene skjer det en fordamping. Vi kan si at denne prosessen fører til at iskrystallene vokser på skydråpenes bekostning.

Kraftige byger (cumulonimbus), kjennetegnes ved en slørete amboltform i øvre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstrømmer hiver iskrystallene opp og ned, de kolliderer med underkjølte vannråper inntil de blir så tunge at de faller ned som hagl eller snø. Hagl blir det hvis de underkjølte vanndråpene er relativt store, vakre snøkrystaller hvis vanndampen sublimerer på iskrystallene. Haglkornene eller snøflakene smelter eventuelt til regndråper før de når bakken.

Nesten all nedbør i Norge skyldes iskrystalleffekten.

En sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for å avgi nedbør enn en sky med vanndråper. Årsaken er at vanndamp kondenserer lettere på en isflate (krystall) enn på en vannflate (dråpe), det vil si at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.