husbankloven

Husbankloven er en norsk lov som regulerer forvaltningen av bostøtte, boliglån og tilskuddsordninger til boligformål. Lån for å etablere kommunale boliger, studentboliger, barnehager og startlån for enkeltindivider er eksempler på boligformål som kan dekkes av Husbanken.

Allerede før andre verdenskrig hadde store deler av befolkningen utfordringer med å skaffe seg bolig som ikke var for liten, sosialt utilpasset eller uhygienisk. Det var derfor allerede på dette tidspunkt et behov for en bank som kunne bidra med finansiering av boliger til store deler av befolkningen. I 1946 ble den første loven om Husbanken opprettet. Loven hadde på dette tidspunkt som formål å bidra til å gjenreise beboelse og forretningsbygg som var blitt ødelagt under krigen. Loven har blitt endret flere ganger og loven som regulerer husbanken i dag ble vedtatt i 2010.

Forutsetningen for å få lån fra Husbanken er blant annet at lånet bidrar til å fremme og utvikle viktige boligkvaliteter, bidrar til et godt boligtilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet, eller til studenter. Med vanskeligstilte mener loven enkeltpersoner eller familier som ikke har mulighet til å skaffe eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd.