hua-yen

Hua-yen er en buddhistisk skole som oppstod i Kina på 600-tallet, og som på 700-tallet ble ført til Japan der den spilte en viktig rolle i Nara-perioden (710–84) og øvde sterk innflytelse på senere skoler, spesielt zen.

Faktaboks

Etymologi
japansk kegon

Huayen er basert på skriftsamlingen Avatamsaka-sutra (Blomsterkrans-sutraen), som lærer at alle ting henger sammen i gjensidig avhengighet, og at hvert enkelt fenomen gjenspeiler alle andre fenomener. Alle levende vesener er buddhaer, og skillet mellom verden og nirvana er illusorisk.

Huayen eksisterte i flere århundrer som en egen filosofisk skole. Dens betydeligste representanter var Fazang (643–712) og Zongmi (780–841). Den er karakterisert ved en tilpasning av buddhismen til kinesiske forestillinger, som universets harmoni og menneskenaturens iboende godhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg