Hua-yen, buddhistisk skole som oppstod i Kina på 600-tallet, og som på 700-tallet ble ført til Japan der den spilte en viktig rolle i Nara-perioden (710–84) og øvde sterk innflytelse på senere skoler, spesielt zen. Huayen er basert på skriftsamlingen Avatamsaka-sutra (Blomsterkrans-sutraen), som lærer at alle ting henger sammen i gjensidig avhengighet, og at hvert enkelt fenomen gjenspeiler alle andre fenomener. Alle levende vesener er buddhaer, og skillet mellom verden og nirvana er illusorisk. Huayen eksisterte i flere århundrer som en egen filosofisk skole; dens betydeligste representanter var Fazang (643–712) og Zongmi (780–841). Den er karakterisert ved en tilpasning av buddhismen til kinesiske forestillinger, så som universets harmoni og menneskenaturens iboende godhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.