U-formet rør til å tappe væske ut av en åpen beholder. Rørets ene gren føres ned i væsken og røret fylles med væske ved suging i den andre enden. Så lenge den andre, frie enden befinner seg under væskeoverflaten i beholderen, vil væske strømme ut gjennom røret.

Vannets bevegelse skyldes en kombinasjon av tyngde og trykkforskjeller. Forklaringen er den følgende (se figuren). Ved vannoverflaten i det nedre karet til venstre og ved vannoverflaten i det øvre karet til høyre er det samme trykk, lik atmosfæretrykket. Når vi skal forstå hevertens dynamikk er det lettest å tenke seg at vannet renner så langsomt at de vertikale trykkforskjellene i vannet er de samme som når det er i ro. Da holder tyngden og forskjellen i trykkraft hverandre i likevekt, og forskjellen i trykkraft øverst og nederst i et væskeelement er lik væskeelementets tyngde. Dette betyr at når vi ser på den lange væskesøylen til venstre, avtar trykket mer fra vannoverflaten nederst til det horisontale røret øverst enn i det korte røret til høyre. Det vil derfor være lavere trykk i væsken på den vestre siden av det vannrette røret enn til høyre. Dermed vil vannet bli drevet mot venstre, slik at det øvre karet tappes og det nedre fylles opp.

Stikkhevert eller pipette er et glassrør som gjerne er utvidet på midten. Røret stikkes ned i væsken, som suges opp i røret. Væsken renner ikke ut igjen når man tetter røret øverst med en finger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. mai 2010 skrev Knut A Rosvold

Så lenge den andre, frie enden befinner seg under væskeoverflaten i beholderen, vil væske strømme ut gjennom røret pga. lufttrykket. pga. tyngdekraften ?

12. mai 2010 svarte Bjørn Pedersen

Heverten virker pga tyngdekraften ikke pga lufttrykket som det nettopp er gjort oppmerksom på av en australsk forsker,

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.