fiskerireguleringer

Saltvannsfisket er i dag underlagt omfattende offentlige reguleringer gjennom kvoter, ervervstillatelser, konsesjoner og deltakeradganger med mer.

Fiskerireguleringene er preget av fullmaktslovgivning. I dag danner havressurslova og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) rammene for den nasjonale fiskeriforvaltningen. For fangst av laks og andre anadrome laksefisk i saltvann er det laks- og innlandsfiskeloven som setter rammene.

Det er vanlig å kategorisere fiskerireguleringene i tre kategorier.

For det første uttaksreguleringer som omhandler hva man kan fiske og hvor mye man kan fiske av hvert fiskeslag, for eksempel gjennom fastlagt totalkvantum, gruppekvantum, fartøykvantum, periodisering eller geografisk begrensning i bestemte områder.

For det andre innsats- eller deltakerreguleringer, som omhandler hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike konsesjonsordninger eller deltakeradganger.

For det tredje tekniske reguleringer som bestemmer hvordan fisket skal utøves og legger begrensninger på redskapsbruken, for eksempel regler om minstemål, maskevidde, sorteringsrist eller spesielle krav til montering og bruk av ulike redskapstyper. Det er de to førstnevnte som er av størst betydning for spørsmål om retten til å fiske andre arter enn laks og anadrome fisk, mens sistnevnte er viktigst for reguleringen av laksefisket.