hasselmus

Kroppen er 65–90 mm lang og halen 55–85 mm, snuten er kort og øynene store. Vekta varierer mye med sesong og fettlagring, fra litt under 20 g om sommeren til over 30 g om høsten like før den går i dvale. Utbredelsen strekker seg fra Frankrike og Storbritannia i vest til Tyrkia og Volga (Russland) i øst. En genetisk studie fra 2012 antyder at det finnes to linjer av hasselmus, som muligens kan vise seg å være to forskjellige arter. Den ene er utbredt i vest, mens den andre finnes i det sentrale og nordlige Europa.

Hasselmus finnes ikke i Norge, men det er en god bestand i det sørligste Sverige. Den foretrekker løvskog, spesielt dersom det er godt med busk- og krattvegetasjon. Føden er hovedsakelig vegetabilsk, som skudd, knopper, bær, frukt og frø.

Det runde sommerbolet bygges i kratt, i et trehull eller i en fuglekasse, det lages av gras og løv. Vinterbolet ligger gjerne under bakken, for eksempel under ei trerot. Det kan også ligge over bakken, i hule trær eller fuglekasser. Hasselmusa går i dvale om vinteren, med sterkt nedsatte kroppsfunksjoner. Bortsett fra enkelte bestander ved Middelhavet som ikke bruker vinterdvale.

Dvaleperioden kan vare fra oktober til mai. Den kan få to kull med unger i løpet av sommeren, og ungene kan bli kjønnsmodne allerede den sommeren de ble født. Den er nattaktiv. Om sommeren bruker den en lettere og kortere form for dvale, spesielt i perioder med dårlig vær.

Trusler mot bestander er først og fremst ødeleggelse av levesteder, ved at kratt og busker blir fjerna ved rydding eller beiting. Bestandene kan være oppdelt i mange små «lommer», som blir ekstra sårbare på grunn av begrensa spredningsevne over barrierer av uegna habitat.