Grekerne var oldtidens førende astronomer. De overtok babylonernes astronomiske viten, men selv om de utvidet denne ved iakttagelser og observasjoner, lå deres styrke på et annet plan: De skapte de første hypoteser og modeller for å forklare lovmessigheten på himmelen, og de dannet seg forestillinger om verdensaltets opprinnelse.

Mange av deres tanker og ideer var riktige, men ble forkastet i middelalderen. Demokrit (ca. 400 f.Kr.) antok f.eks. at Melkeveien var glansen av tallrike fjerne stjerner, Aristoteles viste at Jorden er kuleformet siden dens skygge på Månen under måneformørkelser bestandig er sirkelformet, Heraklit (ca. 345 f.Kr.) forklarte stjernehimmelens daglige bevegelse ved Jordens akserotasjon og Aristarkhos (ca. 265 f.Kr.) hevdet at Solen er verdens midtpunkt. De to største av oldtidens greske astronomer var Hipparkhos (ca. 140 f.Kr.) som bl.a. påviste presesjonen, gav en nøyaktig bestemmelse av årets lengde og laget en omfattende stjernekatalog, og Ptolemaios (ca. 140 e.Kr.) som laget en håndbok som inneholdt den antikke verdens samlede astronomiske kunnskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.