Grekerne var oldtidens førende astronomer. De overtok babylonernes astronomiske viten, men selv om de utvidet denne ved iakttagelser og observasjoner, lå deres styrke på et annet plan. De skapte de første hypoteser og modeller for å forklare lovmessigheten på himmelen, og de dannet seg forestillinger om verdensaltets opprinnelse.

Mange av deres tanker og ideer var riktige, men ble forkastet i middelalderen. Demokrit (cirka 400 fvt.) antok for eksempel at Melkeveien var glansen av tallrike fjerne stjerner; Aristoteles (384 fvt.) viste at Jorden er kuleformet siden dens skygge på Månen under måneformørkelser er sirkelformet; Heraklit (cirka 345 fvt.) forklarte stjernehimmelens daglige bevegelse ved Jordens akserotasjon og Aristarkhos (cirka 265 fvt.) hevdet at Solen er verdens midtpunkt.

De to største av oldtidens greske astronomer var Hipparkhos (cirka 140 fvt.) som blant annet påviste presesjonen, gav en nøyaktig bestemmelse av årets lengde og lagde en omfattende stjernekatalog, og Ptolemaios (cirka 140 evt.) som lagde en håndbok som inneholdt den antikke verdens samlede astronomiske kunnskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg