Granatkardesk, shrapnel, artilleriprosjektil fylt med et stort antall kuler, bestemt for virkning mot levende mål. Oppfunnet 1804 av den britiske generalen Henry Shrapnel (1761–1842). Prosjektilet er en sylindrisk hylse (bøssing) med tynne vegger og et påskrudd hode med brannrør som bringer granatkardesken til sprengning i luften før nedslaget. Ved sprengningen drives fyllekulene utover målet, som fra en haglpatron. Under den første verdenskrig var granatkardesken det lette feltartilleris hovedprosjektil, men gikk siden mer og mer av bruk, da den er komplisert å fremstille.