grafologi

Grafologi, læren om håndskriften, dekker dels studiet av faktiske individuelle særpreg i håndskriften, dels en pseudovitenskap om sammenhengen mellom håndskrift og personlighet. Psykologisk forskning har ikke kunnet bekrefte noen stabile sammenhenger mellom trekk i håndskriften og bestemte personlighetstrekk, slik det antas i grafologi. Større pålitelighet har grafologer oppnådd ved avsløring av falsknerier og lignende.

Faktaboks

Uttale
grafologˈi
Etymologi
av gresk ‘skrive’ og -logi

Innen grafologien oppfattes skriften som en uttrykksbevegelse, og analysen arbeider med dens komponenter, som helning, rytme, bokstavenes bredde og høyde og så videre. Tross de muligheter som tydning av håndskrift syntes å innebære, har det ikke lykkes å skape et vitenskapelig anerkjent system for grafologisk karaktertolkning.

Grafologi har derfor ingen plass i moderne vitenskapelig personlighetspsykologi.

Historikk

Grafologiens historie går tilbake til 1622, da den italienske legen Camillo Baldo skrev en avhandling om den. Først mot slutten av 1800-tallet ble grafologisk praksis mer utbredt, og det oppstod en rekke skoleretninger, hvorav de viktigste er en fransk skole, grunnlagt av Jean-Hippolyte Michon med verket Système de graphologie (1875) og en tysk med Ludwig Klages som den mest kjente eksponent, Handschrift und Charakter (1917), Grundlegung der Wissenschaft vom Ausdruck (1923).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg