Gass-sveising, metode for manuell smeltesveising av metalliske materialer, der varmekilden er termisk energi fra en gassflamme.

Delene som skal sammenføyes plasseres i innbyrdes riktig stilling, og slik at det blir en liten åpning mellom dem. Flammen fra en sveisebrenner, der brenngass og oksygen blandes i riktig forhold, føres inn i fugen. Fugekantene smelter, og flammen trekkes samtidig fremover i fugen. Sveisetråd av grunnmaterialets sammensetning tilsettes; denne smelter, binder seg til fugekantene, og fyller fugen. For å oppnå full gjennomsveising i tykke seksjoner må delene skråskjæres før sveisingen begynner.

Den mest brukte, og for stål eneste, brenngass er acetylen, som gir en flammetemperatur på ca. 3000 °C. For metaller med lavt smeltepunkt kan også hydrogen, propan med flere benyttes.

Gass-sveising med acetylen og oksygen ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet under betegnelsen autogen-sveising. Navnet karakteriserer metoden i forhold til essesveising, der delene må presses eller hamres sammen for å oppnå binding. Ved gass-sveising smelter de sammen «av seg selv».

Gass-sveising var lenge den dominerende sveisemetoden, men er etter hvert blitt fortrengt av buesveisemetodene som produksjonsmetode. Som reparasjonsmetode og for småarbeider har gass-sveising fremdeles stor anvendelse fordi metoden er meget allsidig og kan brukes for de fleste metalliske materialer. Utstyret er enkelt og billig og finnes i de fleste verksteder. Sveisebrenneren brukes også til mange andre verkstedsoppgaver som lodding, forvarming, retting med flamme. Med spesiell skjæretilsats kan utstyret også brukes for oksygenskjæring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.