gammellutheranere

Gammellutheranere er et luthersk kirkesamfunn som oppsto i Preussen. De står for en streng lutherske ortodoksi.

De skilte seg fra den preussiske statskirken da kong Fredrik Vilhelm 3 ville fremtvinge en union av lutheranerne og de reformerte. Kongen hadde selv forfattet en ny alterbok som han i 1830 krevde at begge parter skulle godta. Fra konfesjonell luthersk side møtte han sterk opposisjon.

Gammelutheranernes utgangspunkt var Breslau (nå Wrocław i Polen). Lederne deres var professor Johann Gottfried Scheibel (1783–1843) og den norskfødte filosofen Henrik Steffens.

Den prøyssiske regjering grep inn mot gammellutheranerne med suspensjoner, bøter, fengselsstraff og oppbud av soldater. I 1835 dannet gammellutheranerne en luthersk frikirke. Forfølgelsen av dem opphørte da Fredrik Vilhelm 4 ble konge i 1840, og i 1845 ble det lille kirkesamfunnet anerkjent av staten.

I 1845 hadde samfunnet 13 000 medlemmer, i 1945 60 000. De fleste menighetene ble etter andre verdenskrig liggende i Polen eller i det kommunistiske Øst-Tyskland. Der oppga de sin særeksistens for å gjøre felles sak med de andre evangeliske menighetene.

I USA har retningen fått sin mest markante kirkehistoriske betydning i Missourisynoden.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg