Gammellutheranere er et luthersk kirkesamfunn som oppsto i Preussen. De står for en streng lutherske ortodoksi.
De skilte seg fra den preussiske statskirken da kong Fredrik Vilhelm 3 ville fremtvinge en union av lutheranerne og de reformerte. Kongen hadde selv forfattet en ny alterbok som han i 1830 krevde at begge parter skulle godta. Fra konfesjonell luthersk side møtte han sterk opposisjon.
Gammelutheranernes utgangspunkt var Breslau (nå Wrocław i Polen). Lederne deres var professor Johann Gottfried Scheibel (1783–1843) og den norskfødte filosofen Henrik Steffens.
Den prøyssiske regjering grep inn mot gammellutheranerne med suspensjoner, bøter, fengselsstraff og oppbud av soldater. I 1835 dannet gammellutheranerne en luthersk frikirke. Forfølgelsen av dem opphørte da Fredrik Vilhelm 4 ble konge i 1840, og i 1845 ble det lille kirkesamfunnet anerkjent av staten.
I 1845 hadde samfunnet 13 000 medlemmer, i 1945 60 000. De fleste menighetene ble etter andre verdenskrig liggende i Polen eller i det kommunistiske Øst-Tyskland. Der oppga de sin særeksistens for å gjøre felles sak med de andre evangeliske menighetene.
I USA har retningen fått sin mest markante kirkehistoriske betydning i Missourisynoden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.