Furuas knopp- og greintørke er en sykdom på furu forårsaket av sekksporesoppen Gremmeniella abietina, med pyknidestadiet Brunchorstia pinea. Mange bartrearter kan angripes. I Norge er den vanligst på furu, men også gran kan angripes, gjerne der furu og gran vokser sammen. Planter og trær i alle aldre kan angripes.

Faktaboks

Også kjent som

furuas knopp- og greintørke, furuas knopp- og greintørkesopp

Infeksjonen skjer vanligvis i eller like ved basis av knoppene, eller ved nålebasis. Soppen brer seg derfra nedover i skuddet til eldre grener, av og til inn i unge stammer.

Sykdommen viser seg mest karakteristisk på forsommeren ved knopper som ikke bryter og årsskudd med nåler som blir brune, først fra basis. Nålene henger ofte ned og løsner lett. Soppen kan også komme inn i barken gjennom sår, snøbrekk eller frostskader, og etter hvert drepe større partier bark på grener og hovedstamme. Ved kraftige angrep kan barken drepes i en ring rundt grener og stamme slik at de deler som ligger ovenfor drepes.

På ett år kan små trær lett drepes på denne måten hvis angrepet skjer nær basis av stammen. Men slik ringing kan ta flere år, særlig i høyereliggende skog, og dette kjennetegnes ved at det utvikles kreftlignende, ofte oppsvulmede sår med harpiksutflod på stammen. På gran er det vanligvis toppskuddet, sjelden sideskudd, som blir angrepet. Etter hvert som toppskuddet drepes blir nålene brune og faller av. På den døde barken hos furu og gran kan man finne soppens millimeterstore, mørke fruktlegemer (apothecier og pyknider).

Sporene spres med vind, vann eller insekter til andre trær. Infeksjonen kan skje på forskjellige årstider, men soppen brer seg i barken først i treets veksthvile, mens det har liten motstandsevne mot slikt angrep.

Soppen blir først og fremst regnet som en svekkelsesparasitt som angriper trær som er svekket på en eller annen måte, særlig ved frost- eller snøskader. Den begunstiges av kjølige og fuktige omgivelser. Snødekke fremmer sykdomsutviklingen. Furuas knopp- og grentørke kan gjøre stor skade i foryngelsesfelter for furu i høyereliggende strøk.

Det er stor forskjell i de ulike proveniensers mottakelighet for sykdommen. Sørlige provenienser av vrifuru, Pinus contorta, er spesielt utsatt. Soppen kan også gjøre atskillig skade på småplanter i planteskoler, både på furu og gran, og det kan være aktuelt med kjemisk bekjempelse med et soppmiddel. For øvrig er det viktig å velge provenienser som er minst mulig utsatt for frostskader ved planting i strøk hvor soppen erfaringsmessig gjør skade.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg