Forskrift om fibermerking er en forskrift for å sikre at forbrukere i Norge får informasjon om hvilke fiber klær og andre tekstiler er laget av.

Klær og andre tekstiler som selges i Norge skal være utstyrt med fibermerking og anvisning om hvordan de kan rengjøres (vedlikeholdsmerking). Fiberinnholdet oppgis i prosent av fibrene i plagget eller stoffet. 100 prosent betyr 100 prosent av fibrene og ikke av plagget som helhet. Egenskapene til plagget og dets miljøbelastning bestemmes ikke bare av fiber, men også av innhold av kjemikalier og andre materialer som ikke er merkepliktig. Fibermerking er dermed ikke en innholdsdeklarasjon.

Tilsyn

Det er Forbrukertilsynet som har tilsyn med at klær, tekstiler og sko som blir solgt på det norske markedet, oppfyller kravene til merking.

Undersøkelser av fibermerkingen viser at merkingen ofte ikke er riktig. Delvis bunner dette i bruk av feil begreper, slik som at viskose merkes som bambus, antakelig fordi produsenten ønsker å fremstille et kunstig stoff som om det var et naturmateriale. Det er også en underrapportering av syntetiske fibre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Klepp, I.G. og T.S. Tobiasson (2020), Lettkledd, Solum Bokvennen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg