forhandlingsrett

Forhandlingsrett er i kollektiv arbeidsrett den retten partene i arbeidslivet har til å kreve forhandlinger om lønnsvilkår og arbeidsvilkår.

Det følger av § 3 i arbeidstvistloven av 27. januar 2012, som gjelder for privat og kommunal sektor, at fagforeninger, arbeidsgivere, arbeidsgiverforeninger eller sammenslutninger av slike kan fremsette krav om forhandlinger med sikte på å inngå eller revidere tariffavtaler. Den som fremsetter slike krav, har ikke noe rettslig krav på at det rent faktisk holdes forhandlinger. Det er altså ingen forhandlingsplikt for motparten. Den som setter fram krav om forhandlinger, har heller ikke noe rettslig krav på at eventuelle forhandlinger rent faktisk munner ut i en tariffavtale. Dersom motparten ikke møter til forhandlinger eller forhandlingene ikke fører til inngåelse av en ny eller revidert tariffavtale, kan imidlertid streik, lockout eller annen arbeidskamp iverksettes på visse vilkår.

For statens vedkommende er forhandlingsretten lovfestet i § 2 i lov av 18. juli 1958 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven). En tjenestemannsorganisasjon eller en hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner må imidlertid ha en viss størrelse og dessuten være representativ for sin gruppe tjenestemenn for å ha forhandlingsrett.

Nærmere regler om forhandlinger, mekling og bruk av kampmidler, følger dels av tariffavtalene selv og dels av tjenestetvist- og arbeidstvistlovene. Se også kontaktutvalget, riksmekleren, Rikslønnsnemnda, streik, lockout, arbeidskamp og fredsplikt.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg