Foldning, sammenpressing av lagdelte bergarter slik at de danner parallelle rynker eller folder. Folder består av en oppbøyd del, sadel eller antiklinal, og en nedbøyd del, trau, mulde eller synklinal. Foldningsaksen er en tenkt linje langs toppen av en antiklinal eller langs bunnen av en synklinal. Foldene kan være symmetriske, slik at de har like stor helling på begge sider, eller usymmetriske. I isoklinale folder er begge sider parallelle, i liggende folder er foldene helt bøyd over. I slike tilfeller kan de lag som opprinnelig lå øverst, komme underst, og man får inversjon. Foldenes størrelse er avhengig av sammentrykningens intensitet og bergartenes mekaniske egenskaper; bølgelengden varierer fra noen få mm til flere km, for vanlige folder mellom noen få m og 1–2 km. Når foldene eroderes, vil de mest motstandsdyktige bergarter bli stående som kammer, mens de løsere bergarter danner fordypninger. Slike landskaper finnes bl.a. i Bærum og Asker.

Foldning opptrer oftest i forbindelse med fjellkjededannelser, men sjeldne typer kan også forekomme under andre forhold, f.eks. ved utglidninger (skred) i løse bergarter, ved saltstokker (diapirer) og under flytegrensen, hvor bergartene er plastiske. Slike flytefolder er mer uregelmessige og kompliserte enn vanlige folder. Jfr. fjellkjededannelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.