feriepenger

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn og/eller sykepenger som er utbetalt i opptjeningsåret (opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode). Det skal beregnes feriepenger av omsorgspenger for inntil ti dager dersom disse er betalt av arbeidsgiver. Det skal også beregnes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn som er et resultat av personlig arbeidsinnsats. Det skal ikke beregnes feriepenger av utgiftsgodtgjørelser.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, fødsels- eller adopsjonspenger for inntil tolv uker, pleie- og opplæringspenger for inntil tolv uker, og i noen tilfeller av dagpenger. Feriepenger av dagpenger er regulert i folketrygdloven.

Følgende utbetalinger regnes ikke med i feriepengegrunnlaget:

• Feriepenger som ble utbetalt i opptjeningsåret.
• Utbetalinger som gjelder utgifter til bilhold, kost, og losji.
• Andel av nettoutbytte, faste godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie.
• Verdi av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser.

Feriepengegrunnlaget for opptjeningsåret fremgår av lønns- og trekkoppgaven fra arbeidsgiver.

Følgende satser gjelder for beregning av feriepenger:

• 10,2 prosent: De fleste har rett på minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget i feriepenger. Dette gjelder for de med fire uker ferie pluss en feriedag per år.
• 12,0 prosent: For arbeidstakere som har en tariffavtale som gir fem ferieuker, er ordinær sats 12,0 prosent.
• 12,5 prosent: Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent i feriepenger for inntekt under 6G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp) og 10,2 prosent for inntekt som overstiger 6G. De høyere satsene skyldes at arbeidstakere over 60 år har rett på en uke lenger ferie. I 2020 var folketrygdens grunnbeløp 101 351 kroner.
• 14,3 prosent: For arbeidstakere over 60 år som har en tariffavtale som gir seks ferieuker, er ordinær sats 14,3 prosent for inntekt under 6G, og 12 prosent for inntekt som overstiger 6G.

De forhøyede satsene for arbeidstakere med rett på fem ferieuker, er ikke regulert i ferieloven, men er et resultat av tariffoppgjøret mellom partene i arbeidslivet.

Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Vanlig praksis er at arbeidsgiver utbetaler alle feriepenger i juni i stedet for ordinær lønn. I de resterende elleve månedene betales vanlig lønn.

Dersom en arbeidsgiver utbetaler alle feriepenger i en fast måned, kan arbeidstakere som har fem ferieuker oppleve at den ordinære lønnsutbetalingen blir lavere i den måneden den femte ferieuken tas ut. Alternativt vil arbeidsgiver gjøre trekk i feriepengene som utbetales i juni for den femte ferieuken, fremfor å redusere ordinær lønn i den måneden den femte ferieuken tas ut.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og en arbeidstaker har plikt til å ta feire. Arbeidstaker kan imidlertid velge å avstå fra ferie dersom han/hun ikke har opptjent feriepenger som vil kompensere for inntektsbortfallet i ferien. Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår.

Folketrygden utbetaler feriepenger i siste halvdel av mai i ferieåret.

Det trekkes ikke skatt før utbetaling av feriepengene dersom de utbetales i året etter opptjeningsåret. Feriepengene er likevel skattepliktige og beskattes som øvrig arbeidsinntekt i det året de utbetales. For at det ikke skal trekkes skatt før utbetaling av feriepengene, beregnes det i stedet litt høyere skatt av ordinær lønn i de øvrige måneder i året.

Dersom feriepengene utbetales i samme år som de er tjent opp, vil de likevel bli gjenstand for skattetrekk. Det samme gjelder for arbeidstakere som har et skattekort med 12 måneders trekk, som for eksempel kildeskatt. Kildeskatt er en ordning som brukes for utenlandske arbeidstakere med kortere arbeidsforhold i Norge og første året arbeidstakeren betaler skatt til Norge. Et skattekort med 12 måneders trekk betyr at det trekkes likt i alle årets 12 måneder, slik at det ikke er halv trekk i desember og ingen trekk i juni.

Dersom en ansatt slutter i en jobb, vil arbeidsgiver gjøre en sluttavregning av hva de ansatte har fått ut i lønn og hva arbeidstaker har krav på i feriepenger. Opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før arbeidsforholdet opphører.

Dersom arbeidstaker dør, overføres opptjente feriepenger til arbeidstakerens dødsbo.

• ferieloven

• Lovdata: Lov om ferie (ferieloven)
• Lovdata: Artikkel om ferie, ferieavvikling og feriepenger
• Nav: Ferie- og feriepenger