Toneangivende politikere og samfunnsaktører så det etter hvert som svært viktig at så mange trengende husmødre som mulig fikk seg en ordentlig ferie. Norsk Folkehjelp var blant dem som gikk i bresjen for dette. Husmorferien var en hjertesak for organisasjonen helt fra grunnleggelsen i 1939, og de tok i bruk slagordet «Fra slit i yrke, til sol og styrke» — som også var i bruk av arbeiderbevegelsen i arbeidet for ferie for andre grupper — for å rette fokus mot husmødrenes mangel på ferie. Følgende stod å lese i en av deres pamfletter fra årene rett etter krigen:
«Kunne du tenke deg å arbeide år etter år uten en eneste feriedag? Nei, ville du sikkert svare, og du ville muligens legge til: Men det er det vel heller ingen som gjør? Jo, dessverre, det er det mange som gjør. Landets største yrkesgruppe, husmødrene er ikke sikret lovmessig ferie som alle andre yrkesutøvere, men er avhengig av sine ektefellers ferielønn, og den strekker som regel ikke til for et ferieopphold hvor også husmødrene kan legge hverdagens mange plikter til side.»
Den vanligste ferieformen for lønnstakere som bodde i byen i mellomkrigstiden var å besøke familie som bodde på landsbygda. Men der endte husmoren ofte opp med å ha ansvaret for de samme arbeidsoppgaver som hun hadde i hverdagen. Hun laget mat, tok oppvasken, vasket klær og vasket gulvene. Og hun måtte gjøre alt dette under vanskeligere omstendigheter enn hjemme i byen. I en reklame for vaskekoster fra 1930 ble dette uttrykt på følgende måte: «Å reise på landet betyr ofte så langt fra ferie for husmoren, for der må hun undvære de mange arbeidslettende innretninger fra sitt moderne hjem.» En journalist i Vestfold Arbeiderblad påpekte i 1938 at «den ferierende husmor trekker et lettelsens sukk når hun er vel hjemme igjen».
Det arbeidet husmoren utførte i hjemmet var av stor verdi, både for den enkelte familie og for samfunnet som helhet. Derfor så politikerne det også som viktig at husmoren fikk noen uker med fullstendig hvile fra sine plikter slik at hun var i stand til å utføre sitt arbeid resten av året. Fra 1945 gikk derfor Kvinnesekretariatet i Arbeiderpartiet sammen med Norsk Folkehjelp og Husmorforbundet for å etablere en statlig ordning. Den skulle finansiere ferien for mange husmødre de kommende årene. Det var dog ikke alle husmødre som fikk tilgang til dette. Husmorferien var behovsprøvet, og det var hovedsakelig vanskeligstilte mødre, altså de som slet økonomisk eller kanskje hadde et barn med handikap, som skulle motta støtte til ferieopphold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.