Fangvekst, plante som dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og nitratutvasking. (Se erosjon.) Fangveksten gjør at jorden er dekket av vegetasjon en lengre periode av året, fordi den fortsetter å vokse etter at hovedkulturen er høstet inn. Fangveksten tar opp næring og binder jorden, og hindrer på den måten avrenning og utvasking av næringsstoffer i jorden.

Der det dyrkes korn, blir fangveksten sådd en stund etter kornet for å minke konkurransen med hovedkulturen om lys, vann og næring. Etter tidlige kulturer som noen grønnsaker og tidligpoteter kan fangvekstene sås etter innhøsting.

I Norge er italiensk raigress, Lolium multiflorum, flerårig raigress, Lolium perenne og hvitkløver, Trifolium repens, de viktigste fangvekstene der det dyrkes korn. Høstraps, Brassica napus var. oleifera, hvitsennep, Sinapis alba, westerwoldsk raigress, Lolium multiflorum var. westerwoldicum, og honningurt, Phacelia tanacetifolia, brukes som ettersådde fangvekster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.