eksperimentell økonomi

Innenfor den økonomiske vitenskapen har eksperimentell metode blitt brukt til hovedsakelig tre formål:

1. studere markedsmekanismer,
2. studere menneskelig motivasjon,
3. evaluere politikkforslag.

Siden eksperimenter gir kontroll og tillater randomisering egner de seg vel for disse målene.

Kontroll gjør at forskeren kan redusere mulige forklaringer i en økonomisk situasjon. Randomisering gjør at forskeren kan være sikrere på at fenomenet som studereres faktisk er årsak til virkningen.

Ved å tilfeldig fordele elever til klasser av varierende størrelse, har forskere kunnet studere om færre elever i klasserommet påvirker elevens læring. Uten et randomisert eksperiment vil det være vanskelig å gi svar på dette spørsmål siden elever med bedre eller verre læringsevne kan være overrepresentert i små klasser.

Diktatorspillet er et godt eksempel på verdien av kontroll. Diktatorspillet er et av de mest klassiske økonomiske eksperimentene. Her blir en deltaker bedt om å dele en sum penger med en annen deltaker som ikke kan gjøre annet enn å akseptere.

I utgangspunktet kan det være mange grunner til at folk velger å dele penger, man kan for eksempel frykte hevn eller straff eller ønske å etablere et godt rykte. Eksperimentell metode gjør det mulig å studere en situasjon hvor disse motivene ikke spiller en rolle. Da kan man observere om folks adferd for eksempel også er drevet av et grunnleggende moralsk motiv om å dele.

I diktatorspillet gjør man dette ved å sikre at deltakerne ikke vet hvem den andre er, noe som utelukker både muligheten for å bygge opp et rykte og frykten for hevn eller straff.

Kritikken mot økonomiske eksperiment er gjerne knyttet til eksperimentenes eksterne validitet, det vil si hvor mye de forteller oss om virkeligheten utenfor eksperimentet.

Det er flere grunner til å stille spørsmålstegn ved den eksterne validiteten. Deltakerne står ofte overfor uvante situasjoner, beløninngen eller insentivene er ofte relativt små, og som regel er det vestlige studenter som studeres, og de kan avvike fra befolkningen som helhet på flere måter.

Til tross for kritikkens viktighet kan den imidlertid fordelaktig besvares best ved bruk av flere eksperimenter. Økonomiske eksperimenter er godt egent til å studere effekten av ulik grad av «overvåkning», ulik størrelse på belønning eller insentiver, effekten av erfaring og forskjeller mellom ulike grupper av deltakere.

I økende grad gjøres nettopp dette. Det er blitt vanlig å gjennomføre eksperimenter med andre deltakere enn studenter og å gjøre eksperimenter i felten, hvor deltakerne ofte er mer fortrolig med situasjonen, og hvor innsatsen ofte er større.

Til tross for att eksperimentell metode utgjør den vitenskapelige gullstandarden i fysikk, kjemi, biologi og medisin, medførte økonomers interesse for komplekse markeder, med milliontalls forbrukere og foretak, at det tok lang tid før eksperimenter gjorde sitt inntog i den økonomiske vitenskapen.

Vernon Smith, som fikk nobelprisen sammen med Daniel Kahneman i 2002, var en pioner da han introduserte økonomiske eksperimenter i sin forskning og undervisning på 1950-tallet.

• Experimental Economics, faglig akademisk tidskrift
• Veconlab, hjemmeside som introduserer flere titalls ulike økonomiske eksperimenter, presenterer resultater fra tidligere eksperimenter samt gir den interesserte muligheten til å teste disse eksperimentene på en ny gruppe.
• Choice lab, forskningsguppe på NHH som driver med eksperimentell økonomi.

• Kagel, John H. og Roth, Alvin E. (red.). The Handbook of Experimental Economics, 1997. New Jersey: Princeton University Press