Dielektrisk tap, tap av elektrisk energi i isolasjonsmaterialer som utsettes for høyfrekvente elektriske vekselspenninger. Årsaken til tapene er at en del av den elektriske energien som brukes ved polarisasjon av et materiale, går over til varme. Dette kan forklares ved at polarisasjonen krever tid, slik at det oppstår faseforskjell mellom påtrykt spenning og polarisasjon (se dielektrikum).

Isolasjonsmaterialer som skal brukes i kondensatorer og kabler for høye frekvenser, må gi små dielektriske tap. Dette gjelder f.eks. keramiske materialer, glimmer og polymeriserte organiske stoffer som polystyren, polyetylen og polykarbonater. Dielektriske tap kan utnyttes til høyfrekvensoppvarming av materialer som ikke er elektrisk ledende, f.eks. ved forming og sammenføyning av plastgjenstander. Jfr. diatermi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.