dielektrisk tap

Dielektrisk tap er tap av elektrisk energi i isolasjonsmaterialer som utsettes for høyfrekvente elektriske vekselspenninger.

Årsaken til dielektrisk tap er at en del av den elektriske energien som brukes ved polarisasjon av et materiale, går over til varme. Dette kan forklares ved at polarisasjonen krever tid, slik at det oppstår faseforskjell mellom påtrykt spenning og polarisasjon (se dielektrikum).

Isolasjonsmaterialer som skal brukes i kondensatorer og kabler for høye frekvenser, må gi små dielektriske tap. Eksempler på materialer med lite dielektrisk tap er keramiske materialer, glimmer og polymeriserte organiske stoffer som polystyren, polyetylen og polykarbonater.

Dielektriske tap kan utnyttes til høyfrekvensoppvarming av materialer som ikke er elektrisk ledende, for eksempel ved forming og sammenføyning av plastgjenstander, eller medisinsk gjennom diatermi.