desentraliseringsteoremet

Desentraliseringsteoremet er en generell begrunnelse for hvorfor det er fornuftig å desentralisere offentlig beslutningsmyndighet til regionale eller lokale myndigheter. Teoremet er utformet av den amerikanske økonomen Wallace E. Oates (1937-2015).

Gevinsten av en slik desentralisering av myndighet ligger i at den gjør det enklere å tilpasse tjenesteytingen til lokale forhold og lokalbefolkningens preferanser enn det er mulig å oppnå gjennom statlige standardløsninger som skal dekke alle regionale og lokale myndigheter innenfor et land.

Det er to forhold som kan føre til at felles statlige standarder for den lokale tjenesteytingen kan komme i konflikt med ønsket om å oppnå en best mulig fordeling av offentlige velferdstjenester. For det første kan preferansene til befolkningen variere mellom ulike lokalsamfunn. Da kan en statlig ensretting av den lokale tjenesteytingen være til hinder for å oppnå en best mulig velferdsgevinst slik dette kommer til uttrykk i Pareto-optimale fordelinger, det vil si en velstandsfordeling der det ikke er mulig å øke levekårene for en person uten å måtte redusere disse for andre.

For det andre kan fysiske, topografiske, klimatiske, næringsmessige, demografiske, sosiale, bosettings- og kommunikasjonsmessige forhold variere så mye mellom et lands mange lokalsamfunn at tjenesteytingen må tilpasse seg dette for å sikre en jevn fordeling av velferden for landet som helhet.

På denne bakgrunn trekker Oates den slutning at for at det alltid vil være mer eller minst like effektivt å desentralisere tjenesteytingen til lokale myndigheter enn å pålegge disse myndigheter samme statlige standard.