den man elsker, tukter man

Artikkelstart

Den man elsker, tukter man er en gammel læresetning om barneoppdragelse. Det innebærer at man ikke ignorerer, men veileder og tilretteviser dem man bryr seg om. Noen har tolket formuleringen som en rettferdiggjørelse av fysisk straff i nære relasjoner.

Faktaboks

Også kjent som

den som elsker sin sønn, tukter ham.

Setningen er bygget over flere bibelsteder, blant annet Salomos ordspråk kapittel 13 vers 24: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig», og tilsvarende i kapittel 3 vers 12: «For den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær». Tidligere oversettelser brukte her ordet «tukt».

Forut for bibelrevisjonen 2011 påpekte Bispemøtet at der «tukt» før innebar rettledning, var det i moderne språkbruk nærmest ensbetydende med fysisk avstraffelse. Det ble derfor anbefalt å erstatte «tukt» med andre ord og uttrykk.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

  • Bispemøtet (2007). Protokoll fra Bispemøtet 27. september–2. oktober 2007, saksnr. 27/07, Vold mot barn.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg