Dalmatiner er en jugoslavisk hunderase. Navnet skyldes at rasen kom til Vest-Europa fra Dalmatia, men den stammer sannsynligvis fra Nord-India og kom til Vesten med romfolket, som brukte den som altmulighund, særlig som jakthund.

På 1700- og 1800-tallet var dalmatineren meget populær som følge for hesteekvipasjene i England og Frankrike; først som beskyttelse mot landeveisrøvere, senere som ren staffasje. Dalmatineren er nå ren selskapshund.

Dalmatineren er middels stor, rektangulær. Mankehøyden er 56–61 cm for hannhunder og 54–59 cm for tisper. Den har ganske langt hode med forholdsvis bred skalle, moderat stopp, lang snute og middels store øyne med runde øyeåpninger. Den har høyt ansatte, hengende ører. Pelsen er kort, hard og blank. Pelsen har hvit bunnfarge med skarpt avgrensede, svarte eller brune, små flekker jevnt fordelt over hele hunden. Flekkene må være enten svarte eller brune. Kombinasjoner er ikke lov (valpene fødes hvite). Halen er svakt oppoverbuet.

Les mer i Store norske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.