Dalmatiner, jugoslavisk hunderase. Navnet skyldes at rasen kom til Vest-Europa fra Dalmatia; men den stammer sannsynligvis fra Nord-India og kom til Vesten med romfolket, som brukte den som altmulighund, særlig som jakthund.

På 1700- og 1800-tallet var dalmatineren meget populær som følge for hesteekvipasjene i England og Frankrike; først som beskyttelse mot landeveisrøvere, senere som ren staffasje. Dalmatineren er nå ren selskapshund.

Dalmatineren er middels stor, rektangulær. Mankehøyden er 56–61 cm for hannhunder og 54–59 cm for tisper. Den har ganske langt hode med forholdsvis bred skalle, moderat stopp, lang snute; middels store øyne, runde øyeåpninger; høyt ansatte, hengende ører; kort, hard, blank pels; hvit bunnfarge med skarpt avgrensede, svarte eller brune, små flekker jevnt fordelt over hele hunden; flekkene må være enten svarte eller brune, kombinasjoner forbudt (valpene fødes hvite); halen svakt oppoverbuet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.