crofters

Crofters var småbønder, særlig leilendinger på åremål, i det skotske høylandet. De var tidligere utbredt over en stor del av Skottland, og utgjør ennå flertallet av befolkningen blant annet på Hebridene, Orknøyene og Shetland.

Faktaboks

uttale:
krˈåftəz
etymologi:
engelsk, angelsaksisk croft, ‘jordlapp’

Historikk

Inntil 1745 hadde crofters jorden i felleseie med de gamle klanhøvdingene. Da den føydale ordningen etter skottenes siste nasjonale reisning forsvant, tok klanhøvdingene jorden til eie og behandlet crofters som leilendinger eller fordrev dem fra all god jord. Jorden ble lagt ut til beite for sauene, fordi ullen kom i høy pris etter utviklingen av storindustrien.

I begynnelsen av 1880-årene oppstod en bevegelse for å bøte på den overlasten og uretten småbøndene hadde lidt, og i 1884 ble Highland Land Law Reform Association grunnlagt. Den fikk snart stor innflytelse, og det kom etter hvert en rekke lover om jordens overgang til livsfeste på rimelige vilkår, eller til selveie etter forbilder i den irske jordlovgivningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg