Collegium var en romersk forening eller lag, primært med religiøse og sosiale formål. Et collegium møttes jevnlig for felles måltid og gjerne for å feire en religiøs fest. Et av de viktigste aspektene ser ut til å ha vært innsamling til felles begravelseskasse. Begrepet er brukt mer snevert om kollegier med et offentlig stempel, som preste- og embetskollegier.

Faktaboks

Uttale

colle'gium

Etymologi

latin «embetsfellesskap»

flertall: collegia

Også kjent som

kollegium

Fra antikkens Romerriket kjenner vi en rekke ulike collegia. De vanligste var foreninger av folk med samme yrke, som man for enkelhets skyld har kalt laug, men disse må ikke forveksles med laugsvesenet som vokser fram i middelalderen. De romerske håndverksforeningene hadde så langt vi kan se ikke profesjonsmonopol eller anledning til å drive markedsregulerende virksomhet. Også disse foreningene ser primært ut til å ha samlet folk med samme interesser, for samvær og måltid, for å feire patroner og skytsguder og vedlikeholde felleskassa som skulle sikre medlemmenes gravferd.

Romerne forsøkte gjennom lovgivning å begrense omfanget av collegia, da forsamlinger av mennesker kunne komme ut av kontroll og utarte seg med offentlig uro og uanstendig adferd. Spesielt forsøkte man å forby alt som kunne minne om politiske klubber. Derfor var det i lange perioder et allment forbud mot collegia. Gamle og religiøse foreninger ble godtatt, og de som kun drev understøttelse av fattige, men flere kilder viser til lovgivning som begrenset retten til å møtes i et legitimt collegium til én gang i måneden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg