Caritas er betegnelse både for Guds kjærlighet til mennesker og for den kristne nestekjærlighet. Caritas er vesensforskjellig fra den begjærende kjærlighet: eros, amor.
Augustin (354-430) søkte å skape en syntese mellom eros og agape i caritas som det tredje kjærlighetsbegrepet. Han var tidlig påvirket av nyplatonismen, hvor sjelen søker å frigjøre seg fra kroppens fengsel for å kunne skue det sanne og det gode. Dette skjer gjennom eros. Etter hans omvendelse til kristendommen får agapemotivet en sterkere posisjon, men hviler på en nyplatonsk dualistisk antropologi knyttet til sjel og kropp. Menneskets sjel strekker seg mot Gud, mens kroppen er bundet til det jordiske. Som syntese mellom av eros og agape blir caritas hos Augustin primært åndelig, ikke kroppslig. Kjærligheten, caritas, åndeliggjøres.
I sitt hovedverk Summa Theologiae definerer Thomas Aquinas (1225-1274) caritas som kjærligheten som forener mennesket med Gud. Caritas er ifølge ham den fremste av dydene. Denne «åndelige» kjærlighet til Gud reflekteres også i menneskets kjærlighet til sin neste. Nestekjærlighet i form av karitative gjerninger (veldedighet) er uttrykk både for kjærlighet til Gud og til menneskene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.