brun dverg

Sammenligning av størrelsen til en brun dverg med Jorden, Jupiter, en stjerne med lav masse og Solen. En brun dverg har en masse som ligger mellom en gassplanet og en lett stjerne.
Av .

Artikkelstart

Brun dverg, også kalt brun dvergstjerne, er et produkt av en protostjerne som ikke er varm nok til å forbrenne hydrogen til helium. En brun dverg er derfor ikke en fullverdig stjerne.

Brune dverger har mellom 10 og 100 ganger Jupiters masse. De dannes på samme måten som andre stjerner ved at en fortetning i gassen som eksisterer mellom stjernene, trekker seg sammen.

Opphav

Stjerner, slik som Solen, frigjør kjerneenergi ved en fusjonsprosess der hydrogen forbrennes til helium. For at hydrogenet skal antennes må temperaturen i kjernen være minst 3 millioner kelvin. Jo mer massiv en stjerne er, desto høyere temperatur har den. For å kunne fusjonere hydrogen og bli en stjerne, må objektet ha en masse på omtrent 80 ganger Jupiters masse eller høyere, det vil si åtte prosent av Solens masse. Ved mindre masser starter ikke fusjonsprosesser, og resultatet er en brun dverg.

Temperatur og stråling

En ung brun dverg, det vil si en som er omtrent 100 millioner år, har typisk en overflatetemperatur på omtrent 2500 K, mens Solens overflatetemperatur er 5800 K. Mens Solen har størst strålingsintensitet i det synlige området av det elektromagnetiske spekteret, stråler en brun dverg sterkest i det infrarøde området.

Solens temperatur holder seg konstant i milliarder av år på grunn av hydrogenforbrenningen i kjernen. Overflatetemperaturen til en brun dverg vil imidlertid avta som følge av mangel på energiproduksjon. Temperaturen vil gå til omtrent 1700 K etter én milliard år og 550 K etter ti milliarder år. Med tiden vil en brun dverg bli så kald at den ikke lenger vil være observerbar.

Observasjoner

Eksistensen av brune dverger ble forutsagt av den indiske astronomen Shiv S. Kumar i 1963 ut fra teorien for hvordan stjerner dannes. Men det var først i 1994 at man greide å observere en brun dverg. Den første observerte brune dvergen var Gliese 229B, som er 6 parsec (19 lysår) fra Jorden og danner et dobbeltstjernesystem sammen med en rød dvergstjerne, Gliese 229A. Gliese 229B har omtrent samme størrelse som Jupiter, men omtrent 40 ganger så stor masse, og overflatetemperaturen er omtrent 1000 K. Den lyser bare en milliontedel så sterkt som Solen og en tusendel så sterkt som Gliese 229A. Avstanden mellom Gliese 229A og B er litt større enn Plutos avstand fra Solen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg