Sammenligning av størrelsen til en brun dverg med Jorden, Jupiter, en stjerne med lav masse og Solen. En brun dverg har en masse som ligger mellom en gassplanet og en lett stjerne.

Stjernesammenligning av NASA/JPL-Caltech/UCB. Falt i det fri (Public domain)

Brun dverg, også kalt brun dvergstjerne, er et objekt som ikke er varmt nok til å forbrenne hydrogen til helium. En brun dverg er derfor ikke en fullverdig stjerne.

Stjerner, slik som Solen, frigjør kjerneenergi ved en fusjonsprosess der hydrogen forbrennes til helium. For at hydrogenet skal antennes, må temperaturen i kjernen være minst 3 millioner grader kelvin. Jo mer massiv en stjerne er, desto høyere temperatur har den. For å kunne fusjonere hydrogen og bli en stjerne, må objektet ha en masse på omtrent 80 jupitermasser eller høyere, dvs. 8 % av Solens masse. Ved mindre masser, starter ikke fusjonsprosesser og resultatet er en brun dverg.

Brune dverger har mellom 10 og 100 jupitermasser. De dannes på samme måten som andre stjerner ved at en fortetning i gassen som eksisterer mellom stjernene, trekker seg sammen.

En ung brun dverg, dvs. en som er omtrent 100 millioner år, har typisk en overflatetemperatur på omtrent 2500 K, mens Solens overflatetemperatur er 5800 K. Mens Solen har størst strålingsintensitet i det optiske området av det elektromagnetiske spekteret, stråler en brun dverg sterkest i det infrarøde området.

Solens temperatur holder seg konstant i milliarder av år på grunn av hydrogenforbrenningen i kjernen. Overflatetemperaturen til en brun dverg vil imidlertid avta som følge av mangel på energiproduksjon. Temperaturen vil gå til omtrent 1700 K etter 1 milliard år og 550 K etter 10 milliarder år. Med tiden vil en brun dverg bli så kald at den ikke lenger vil være observerbar.

Observasjoner

Eksistensen av brune dverger ble forutsagt av astronomen Shiv Kumar i 1963 ut fra teorien for hvordan stjerner dannes. Men det var først i 1994 at man greide å observere en brun dverg. Den første observerte brune dvergen var Gliese 229B, som er 6 parsec (19 lysår) fra Jorden og danner et dobbeltstjernesystem sammen med en rød dvergstjerne, Gliese 229A. Gliese 229B har omtrent samme størrelse som Jupiter, men omtrent 40 ganger så stor masse, og overflatetemperaturen er omtrent 1000 K. Den lyser bare en milliontedel så sterkt som Solen og en tusendel så sterkt som Gliese 229A. Avstanden mellom Gliese 229A og B er litt større enn Plutos avstand fra Solen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.