brønnramme – Store norske leksikon

Brønnramme er en stor og kraftig konstruksjon av sammensveisede stålrør som installeres på havbunnen for å holde på plass og beskytte viktig brønnkontrollutstyr i forbindelse med boring og utvinning av olje og gass. Dette brønnkontrollutstyret kan være brønnhoder, ventiltrær, undervannsmanifolder og undervannskontrollmoduler for overvåking og fjernstyring.

Faktaboks

Også kjent som: bunnramme, boreramme, produksjonsramme, manifoldramme

De viktigste oppgavene til brønnkontrollutstyret er å holde kontroll over brønnen, slik at uønskede hendelser som utblåsninger (brønnspark) ikke oppstår. En brønnramme fungerer som et beskyttende rammeverk for dette sikkerhetskritiske utstyret når undervannsinstallasjoner er nødvendig.

Ofte har brønnrammen en overbyggende struktur som dekker og beskytter brønnkontrollutstyret mot fallende gjenstander og hindrer at fiskeredskap og ankre med mer setter seg fast. Den beskytter også mot miljøfaktorer som skyldes sterke strømmer og bølger, samt at marint liv beskyttes mot utstyret.

Typer bunnrammer

Undervannsrammer kan tjene ulike hovedformål, blant annet avhengig av om de er for borefasen eller produksjonsfasen av olje og gass. Hovedtypene er beskrevet under.

Boreramme

En boreramme brukes under borefasen og er konstruert for å sikre nøyaktig plassering av selve brønnen og for å gi strukturell støtte for brønnhodet, boresikringsventil (BOP) og stigerør med mer. Den gir de første koblingspunktene for disse komponentene. Den fungerer som en midlertidig installasjon som, etter fullført boreaktivitet, kan omgjøres til eller erstattes av en produksjonsramme.

Produksjonsramme

En produksjonsramme kan være plassert direkte over en brønn, og erstatter da borerammen når produksjonsfasen starter. Denne rammen gir nødvendig infrastruktur for mekanisk støtte og tilkobling av ventiltre, rør for transport av hydrokarboner og injeksjonsvæsker, samt for kontrollmoduler. Den er utformet for å støtte styring og optimalisering av produksjonsfasen i forbindelse med utvinning av hydrokarboner. En produksjonsramme er designet med robuste strukturer for å tåle det tøffe undervannsmiljøet, slik at den kan vare gjennom hele brønnens levetid.

Manifoldramme

Ofte brukes én sentral bunnramme for knytte sammen en rekke produserende petroleumsbrønner som er spredt utover ulike deler av reservoaret. Den fungerer da som et sentralt knutepunkt for strømmen av hydrokarboner eller injeksjonsvæsker.

Dette muliggjør innsamling og transport av hydrokarboner fra flere brønner som sendes videre til prosessanlegg på land eller til flytende produksjonsenheter. Det kan også hjelpe til med å øke utvinningsgraden ved å distribuere injeksjonsvæsker optimalt til de ulike brønnene. Manifoldrammer må også konstrueres til å vare gjennom hele feltets levetid.

Installasjon

En rekke brønnkontrollutstyr kan være installert på én brønnramme. Brønnrammen har ofte koniske pinner som er rettet vertikalt oppover og som styrer de ulike delene av brønnkontrollutstyret, som er designet med motsvarende styretrakter (guide funnels), på plass når det senkes ned ovenfra. Brønnkontrollutstyret kan på denne måten installeres uten dykkerassistanse.

Størrelsen på en brønnramme er avhengig av antall komponenter som er installert på den. De minste brønnrammene kan senkes og installeres fra boreriggen, mens de større vil kreve spesielle installasjonsfartøy med større løftekapasitet.

Brønnrammen holdes på plass av sin egen vekt (tyngdekraft), gjerne i kombinasjon med ulike ankringsmetoder eller geoteknisk sikring. For eksempel kan lange pæler bankes eller bores ned i havbunnen gjennom brønnrammens struktur eller kabler kan brukes til å fortøye brønnrammen til faste punkter på havbunnen. Alternativt kan sugeanker brukes. Dette er store sylindriske beholdere som presses ned i havbunnen med åpningen ned. Deretter pumpes vannet inni dem ut slik at det skapes et undertrykk og de suger seg fast. I tillegg kan store flate plater (engelsk mud mats) brukes til å fordele vekten av brønnrammen over et større område av havbunnen. Dette reduserer risikoen for at strukturen synker ned i sedimentene.

Undervannsmanifold

En undervannsmanifold er en struktur installert på havbunnen som brukes til å samle og distribuere væsker fra flere brønner eller til å injisere væsker i enkelte brønner. Den fungerer som et sentralt knutepunkt for strømmen av olje, gass eller injeksjonsvæsker. Dette muliggjør effektiv styring og kontroll av operasjonene. Olje/gass fra flere brønner samles for eksempel i manifolden og rutes videre til prosessanlegg.

Manifolden har en rekke regulerbare ventiler som kontrollerer hastigheten til væskene som strømmer gjennom den, eventuelt kan væskestrømmen til/fra spesifikke brønner stenges helt. Det finnes også moduler for elektronikk og hydraulikk som er nødvendig for å fjernstyre ventiler og andre komponenter i manifolden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Boreteknologi

Kristian Gjerstad

Førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger