boremark

Boremark er en samlebetegnelse på ulike arter blant flerbørstemark i familien Spionidae som borer i kalkstein eller i skjell av muslinger. Artene har store kraftige børster i femte børsteledd de bruker til mekanisk boring i skjell. Internasjonalt er boremark en utfordring i akvakultur av muslinger da den ødelegger skjellene og dermed har økonomisk betydning.

Faktaboks

også kjent som:

familie Spionidae

Bygning

Artene i familien Spionidae er langstrakte med tydelige parapodier med børster langs sidene i hele kroppens lengde. Hodet (prostomiet) har lange trådformede sanseorganer (palper), og mange av artene har tydelige øyne. Artene i nordiske farvann er mellom 8 og 140 mm lange.

Et karakteristisk kjennetegn ved boremarkene er det femte leddet bak hodet som er modifisert og skiller seg ut fra de øvrige leddene. Det er større og har store og kraftige krokformede børster. Disse børstene brukes til å bore mekanisk i muslingskall og kalkstein.

Levevis

Boremarken lager kommaformete ganger i skjell av muslinger. En vanlig art som ofte rapporteres i litteraturen er Polydora ciliata som kan finnes i blåskjell.

Utbredelse

Boremarkene er kjent fra grunt vann i norske farvann, og har en verdensomfattende utbredelse. Mange arter er rapportert fra store deler av verden. Genetiske undersøkelser viser i økende grad at artene har en begrenset utbredelse, og at det er mange ubeskrevne arter boremark.

Samtidig som taksonomiske undersøkelser avgrenser arter og deres utbredelse, viser de også at mange av artene flyttes mellom havområder og verdensdeler. De oppfattes som fremmede arter. Transport kobles til akvakultur av muslinger.

Taksonomi

Boremark er en samlebetegnelse på arter i flere ulike slekter i familien Spionidae. Artene av boremark er fordelt i ni ulike slekter hvorav tre er representert i norske farvann: Polydora, Dipolydora og Pseudopolydora. Totalt 10 ulike arter boremark forekommer i norske farvann.

Artene er vanskelig å skille fra hverandre og kunnskapen om de ulike artene er ikke tilfredsstillende kjent.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg