Blindmus, gnagere i familien "jordgravere" (Spalacidae). Det er 11 arter i to slekter. De er ekstremt tilpassa et underjordisk liv. De er virkelig blinde, øyet er redusert og dekka av hud. Øyets linse fungerer ikke, men det har fortsatt ei netthinne som muligens kan oppfatte lys. Dette er de eneste gnagere som er helt blinde.

I tillegg til å mangle øyne, mangler de også ytre ører og hale. Framtennene er kraftige og peker framover, de brukes til å grave med. Halsen er kort og muskuløs, den ledige plassen etter øynene er fylt opp av muskler. Hodet er flatt oppå og brukes til å skyve ut jord med, som en bulldoser. Føttene er korte, men kraftige. Gangsystemet kan være omfattende og har flere utganger.

I paringstida forstørrer hunnen haugen av jord utenfor åpningen og gjør den kompakt. Under bakken leder ganger til flere hanner (som er mindre enn hunnen), så det er mulig at den spesielle "paringshaugen" fungerer som en lydforsterker for å sende signaler til hanner. De fleste artene veier rundt 500 g, den kjente variasjonen er fra 250 g til opp mot ett kg.

Blindmusene er utbredt i et relativt smalt belte fra Ungarn og Romania til Kazakhstan (Kaspihavet). Mange arter har en veldig liten utbredelse. Vestlig blindmus, Nannospalax leucodon, som blir inntil 24 cm lang, hører hjemme i det sørøstlige Europa, fra Ungarn til det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.