Blindmus er gnagere i familien jordgravere (Spalacidae). Det finnes elleve arter i to slekter. De er ekstremt godt tilpasset et underjordisk liv. De er virkelig blinde, øyet er redusert og dekket av hud. Øyets linse fungerer ikke, men det har fortsatt ei netthinne som muligens kan oppfatte lys. Dette er de eneste gnagere som er helt blinde.
I tillegg til å mangle øyne, mangler de også ytre ører og hale. Framtennene er kraftige og peker framover, de brukes til å grave med. Halsen er kort og muskuløs. Den ledige plassen etter øynene er fylt opp av kjevemuskler. Disse styrker evnen til å grave med kjever og tenner.
Hodet er flatt oppå og brukes til å skyve den oppgravde jorden ut, som en bulldoser. Føttene er korte, men kraftige. De fleste artene veier rundt 500 g, den kjente variasjonen er fra 250 g til opp mot ett kilogram.
Gangsystemet kan være omfattende og ha flere utganger. I paringstiden forstørrer hunnen haugen av jord utenfor åpningen og gjør den kompakt. Under bakken leder ganger fram til flere hanner (som er mindre enn hunnen). Det er mulig at den spesielle "paringshaugen" fungerer som en lydforsterker for å sende signaler til hannene.
Blindmusene er utbredt i et relativt smalt belte fra Ungarn og Romania til Kazakhstan (Kaspihavet). Mange arter har en veldig liten utbredelse. Vestlig blindmus, Nannospalax leucodon, som blir inntil 24 cm lang, hører hjemme i det sørøstlige Europa, fra Ungarn til det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.