blåkoll

Blåkoll er en urt i leppeblomstfamilien.

Det er en 10–25 centimeter høy, flerårig plante med blåfiolette blomster i kort, tett aks som et hode. Begeret er varig og omgir fruktene etter at de er modne. I fuktig vær spriker begerflikene, så småfruktene kommer ut. Disse er klebrige og klistres fast til dyr og mennesker.

I Norge er blåkoll vanlig i mosegrodde enger, åkerkanter og ved veier, nord til Troms og et par steder i Finnmark. Ved kutråkk på setrene går den høyt opp på fjellet, og i Jotunheimen opp til 1220 meter over havet. I eldre tid ble blåkoll brukt i folkemedisinen.