blåkoll

Blåkoll, urt i leppeblomstfamilien. 10–25 cm høy, flerårig plante med blåfiolette blomster i kort, tett aks som et hode. Begeret er varig og omgir fruktene etter at de er modne; i fuktig vær spriker begerflikene, så småfruktene kommer ut. Disse er klebrige og klistres fast til dyr og mennesker. I Norge vanlig i mosegrodde enger, åkerkanter og ved veier, nord til Troms og et par steder i Finnmark. Ved kutråkk på setrene går den høyt opp på fjellet, i Jotunheimen opp til 1220 moh. I eldre tid ble den brukt i folkemedisinen.