barksopper

Rosa barksopp (Corticium roseum) vokser på løvved og er en de de barksoppnene det er lett å kjenne igjen i felt på grunn av den rosa fargen. Den hører til barksoppordenen som består av sopper som hovedsakelig har skorpeformete fruktlegemer. Men vi finner denne fruktlegemetypen i andre sopp-ordener også.
rosa barksopp av . CC BY NC SA 3.0

Barksopper er en unaturlig soppgruppe hvis fellestrekk er at fruktlegemene er enkle, flate og skorpeformete. I Norge regner vi med at det er omkring 600 arter av barksopp.

Beskrivelse

Barksoppene har enkle, flate fruktlegemer som danner alt fra tynne filmer, malingslingnende lag, skorper til hattaktigie fruktlegemer. Den sporebærende overflaten, hymenoforet, varierer fra glatt, bølget, piggete, foldet eller dekket med porer. Hos de siste formene er det imidlertid hymenium over kantene på porene, noe som ikke er tilfelle hos de ekte poresoppene.

Bestemmelse

Barksoppene er vanskelige å bestemme og krever mikroskopiske undersøkelser i de fleste tilfeller. Noen få, som rosa barksopp og lærsoppene, kan imidlertid gjenkjennes ute i skogen da de enten har en spesiell form eller farge. De fleste barksoppene er enten hvite eller oker til kremfarget. Nesten alle barksopper er beskrevet på basis av mikroskopiske karaktertrekk.

Voksested

De fleste barksoppene lever saprotroft og medvirker i sterk grad til nedbrytingen av cellulose og lignin til enkle næringsstoffer. Mycel eller fruktlegemer av barksopper finnes på nesten alle døde grener og kvister i skogbunnen. Noen arter danner sopprot med trerøtter og bruker veden kun til å feste fruktlegemene.

I Norge regner vi med at det er omkring 600 arter av barksopp.

Evolusjonær historie

Barksoppenes fellestrekk er at fruktlegemene er enkle, flate og skorpeformete. Selv om de ser like ut, har de vidt forskjellig evolusjonsmessig bakgrunn.

Fylogenetiske analyser ved hjelp av DNA viser at barksoppformen ofte er det opprinnelige utgangspunktet for fruktlegemenes utseende i de ulike systematiske gruppene. Fra disse enkle formene har det så innen de aller fleste ordener utviklet seg skivesopp, piggsopp, poresopp, fingersopp og andre mer kompliserte fruktlegemer.

Noen barksopper er til og med resultat av «baklengs evolusjon», det vil si fra mer kompliserte til enklere bygde fruktlegemer. Dessuten har vi ordenen Corticiales, barksoppordenen, som hovedsakelig omfatter sopper med fruktlegemer av barksoppform – for å gjøre det hele litt mer innviklet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg