Barksopper, soppgruppe tilhørende stilksporesoppgruppen Aphyllophorales. Gruppen omfatter flere familier med vidt forskjellig evolusjonsmessig bakgrunn og viser at dannelsen av enkle fruktlegmer har foregått i det alle fleste familier ordner av sopp. Fra disse enkle formene har det så innen de aller fleste ordner utviklet seg skivesopp, piggsopp, poresopp, fingersopp og andre kjente grupper. Noen har til og med "evolvert tilbake", dvs. fra mer kompliserte til enklere bygde fruktlegemer.

Barksoppene har enkele flate fruktlegemer som danner alt fra tynne filmer, malingslingnende lag, skorper til hattaktigie fruktlegemer.  Den sporebærende overflaten, hymeniet, varier enormt fra glatt, bølget, pigger, foldet eller nesten poroid. Hos de siste formene er det imidlertid hymenium over kantene på porene, noe som ikke er tilfelle hos de ekte poresoppene. De fleste lever saprofyttisk og medvirker i sterk grad til nedbrytingen av cellulose og lignin til enkle næringsstoffer. Mycel eller fruktlegemer av barksopper finnes på nesten alle døde grener og kvister i skogbunnen.

Barksoppene er vanskelig å bestemme og krever mikroskopiske undersøkelser i de fleste tilfeller. Noen få som rosa barksopp, lærsoppene og konglepiggsopp og flere andre,  kan imidlertid gjenkjennes ute i skogen da de enten har en spesielle form eller farge. De fleste barksoppene er enten hvite eller oker til kremfarget.  Nesten alle barksopper er beskrevet på basis av mikroskopiske karakterer. I Norge regner vi med at det er omkring 600 arter av barksopp

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.