arbeidsmarkedsloven

Dette er innholdet i de viktigste bestemmelsene i loven:

Lovens formål er ifølge § 1 å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Den gjelder ifølge § 2 for alle personer med lovlig opphold i Norge og for alle som driver lovlig virksomhet her.

Lovens kapittel 3 gjelder arbeidsgivers meldeplikt, det vil si at arbeidsgiver straks skal melde ledige stillinger til Arbeids- og velferdsetaten. Kapittelet inneholder også regler om arbeidsgiveres plikt til å melde fra til NAV når de har ledige stillinger eller vurderer masseoppsigelser, samt regler om sanksjoner ved brudd på meldeplikten.

I § 10 i kapittel 4 er det en viktig bestemmelse om at enhver som omfattes av loven har rett til å bli registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten. For at en arbeidssøker skal ha rett til å stå registrert, må hen melde seg til NAV på slik måte og så ofte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.

Kapittel 5 dreier seg om arbeidsmarkedstiltak, og kapittel 6 inneholder saksbehandlingsregler. Ifølge § 12 kan Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedta nærmere regler om arbeidsmarkedstiltak, og departementet har vedtatt regler om dette i tiltaksforskriften av 2015.

Regler om privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere står i kapittel 8.

Da loven kom i 2004, erstattet den sysselsettingsloven av 1947. Bakgrunnen for den nye loven var et behov for å modernisere lovgivningen, som i løpet av de mer enn 60 årene som var gått, var blitt lite tidsmessig. Den eldre loven var ikke i samsvar med utviklingen av Arbeids- og velferdsetatens oppgaver, og saksbehandlingsreglene var for utydelige. Det var også uklarhet med hensyn til forholdet mellom sysselsettingsloven og forvaltningsloven. Sysselsettingsloven var også blitt endret en rekke ganger, noe som gjorde den noe uoversiktlig.

• arbeidsmarked
• NAV

• Lovdata: arbeidsmarkedsloven