Anklageprosess er én av to hovedtyper av rettergangsordninger i straffeprosessteorien. Anklageprosess er en prosess hvor to parter strides og dommeren er den upartiske oppmannen som tar vare på prosessens spilleregler og til slutt treffer en avgjørelse. Vanligvis er den ene parten da en offentlig aktor, men det kan også være en privatperson. Dette kalles i strafferetten for anklageprinsippet, eller det akkusatoriske prinsipp. Hovedprinsippet er da at det er partene som sørger for å fremskaffe og fremføre bevisene i saken, og deres representanter (aktor og forsvarer) som under hovedforhandlingene eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen nøyer seg stort sett med å ta standpunkt på bakgrunn av det bevistilbudet partene legger frem.

Faktaboks

Også kjent som

akkusatorisk prosess

Den andre hovedtypen kalles inkvisisjonsprosess eller undersøkelsesprosess. Der har dommeren til oppgave å oppklare saken, og den mistenkte er da ikke part i saken, men undersøkelsesgjenstand.

Norsk straffeprosess bygger på anklageprinsippet, der domstolen kun trer i kraft etter begjæring fra påtalemyndigheten, og der den mistenkte har egne partsrettigheter. Det er i Norge ikke adgang til å reise private straffesaker dersom påtalemyndigheten ikke reiser tiltale.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg