Inkvisisjonsprosess er én av to hovedtyper av rettergangsordninger i straffeprosessteorien. Dette er en prosess der dommeren har til oppgave å oppklare saken. Den mistenkte er da formelt ikke part i saken, men undersøkelsesgjenstand. I strafferetten kalles dette inkvisisjonsprinsippet. Domstolen har et ansvar for sakens opplysning, og det er dommeren som eksaminerer tiltalte og finner frem til vitner og sakkyndige. Domstolen kan også på eget initiativ undersøke om det skal reises en sak.
Faktaboks
- Også kjent som
-
undersøkelsesprosess
Den andre hovedtypen kalles anklageprosess eller akkusatorisk prosess, hvor dommeren er den upartiske oppmannen som tar vare på prosessens spilleregler og til slutt treffer en avgjørelse etter at partene har uttalt seg.
Norsk straffeprosess bygger på anklageprinsippet, der domstolen kun trer i kraft etter begjæring fra påtalemyndigheten, og der den mistenkte har egne partsrettigheter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.