anatem

Anatem var opprinnelig en betegnelse for det som var innviet til gudene. Den greske oversettelsen av Det gamle testamentet benyttet ordet som oversettelse av det hebraiske kherem, særlig om det som er hjemfalt til Guds fordømmelse og straff. Senere ble anatem betegnelsen for det kirkelige bann (ekskommunikasjon), det vil si utelukkelse fra kirken og menighetsfellesskapet, og for en i høytidelige former utslynget forbannelse.

Faktaboks

uttale:
anatˈem
etymologi:
av gresk anathema

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg